Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

imponere

imponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje, leggje i, på, narre’

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerande
Døme
  • imponere nokon;
  • bli imponert av noko;
  • eg er imponert over spelarane

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med

overvelde

overvelda

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;
gripe sterkt;
imponere;
Døme
  • inntrykka overvelda henne;
  • la seg overvelde av kjenslene;
  • bli overvelda av all gjestmildskapen

kjekke

kjekka

verb

Faste uttrykk

  • kjekke seg
    gjere seg kjekk (6); prøve å imponere; vise seg

kjekke seg

Tyding og bruk

gjere seg kjekk (6); prøve å imponere; vise seg;
Sjå: kjekke

imposant

adjektiv

Uttale

imposanˊt; imposanˊgt

Opphav

frå fransk , av imposer ‘imponere’

Tyding og bruk

særs imponerande, storslått
Døme
  • eit praktbygg med ein imposant fasade

tåkefyrste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som uttrykkjer seg uklart for å imponere eller villeie

seminarist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning på lærarskuleelev og person med lærarprøve
  2. halvstudert person som prøver å imponere med kunnskapane sine

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ikkje gull alt som glimrar
  2. merkje seg ut, briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

dupere

dupera

verb

Opphav

frå fransk ‘narre’

Tyding og bruk

imponere nokon;
Døme
  • la seg dupere av nokon