Avansert søk

286 treff

Nynorskordboka 286 oppslagsord

idrett

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íþrótt

Tyding og bruk

  1. kroppsøving, særleg slik som krev kroppsleg dugleik, styrke og/eller uthald;
    Døme
    • drive idrett;
    • idretten treng større løyvingar
  2. om eldre forhold: form for åndeleg eller kroppsleg verksemd
    Døme
    • dei gamle idrettane holmgang og diktekunst

turnering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. konkurranse i idrett, spel, dans eller liknande i fleire rundar
    Døme
    • klubben arrangerer turnering i helga
  2. i mellomalderen: våpenleik mellom riddarar til hest

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Døme
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
    Døme
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk

tjuvstarte

tjuvstarta

verb

Tyding og bruk

  1. i idrett: starte før startskotet eller kommandoordet går
  2. i overført tyding: byrje med eller setje noko i gang før tida
    Døme
    • tjuvstarte feiringa dagen før

tjuvstart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: det å starte før startskotet eller kommandoordet er gitt
  2. start på førehand
    Døme
    • tjuvstarten på feiringa

toppidrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrett (1) på aller høgaste nivå

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt

sisterunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: siste runde i konkurranse på bane eller liknande
Døme
  • setje rekord med ein sterk sisterunde

utlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rekne eller skrive ut skatt;
    jamfør utlikne (1)
    Døme
    • utlikning av skatt
  2. det å skape balanse eller jamne ut (2);
    jamfør utlikne (2)
    Døme
    • utlikning av motsetnader;
    • utlikning av skilnader
  3. i idrett: skåring eller poeng som gjer at to konkurrerande partar står likt;
    jamfør utlikne (3)
    Døme
    • norsk utlikning til 1–1