Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
hyle
hyla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lydord
;
jamfør
yle
og
ule
(
2
II)
Tyding og bruk
lage ein høg, skingrande lyd
;
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II
, 1)
Døme
ulven hyler
;
ungen hylte og skreik
;
ho hylte av redsle
;
hyle av lått
Artikkelside
ule
2
II
ula
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage ein langdregen lyd som liknar språklyden
u
;
hyle
;
tute
(
2
II
, 1)
Døme
bikkjene uler
;
vinden ulte rundt hjørna
;
all røyken fekk brannalarmen til å ule
Faste uttrykk
gå så det uler
gå veldig fort
;
gå veldig bra
arbeidet med det nye bygget går så det uler
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
1
I)
Tyding og bruk
lage lange, høge lydar
;
ule
(
2
II)
,
hyle
(
2
II)
Døme
ugla tuta
;
hundane tutar
;
vinden tutar rundt hushjørna
lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument
eller liknande
Døme
tute i hornet
;
bilisten tutar på syklisten
;
toget tuta da det kom inn på stasjonen
gråte kraftig og intenst
;
strigråte
;
skrike
(
2
II
, 2)
,
hyle
(
2
II)
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tut og køyr
det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane
;
det å gjere noko uplanlagd
andreomgangen var mykje tut og køyr
;
når studielånet kom, var det berre tut og køyr
tute med ulvane
gjere som dei ein omgåst
ein må tute med dei ulvane ein er i lag med
;
vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
tute øyra fulle
stadig gjenta noko
media tutar øyra fulle på oss om klimakrise
;
vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside
skrike
2
II
skrika
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
setje i høge og skjerande lydar
;
hyle, yle
Døme
skrike høgt av smerte
gråte høgt
Døme
småbarn skrik når dei svelt
bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle
;
rope
Døme
skrike i munnen på kvarandre
;
skrike om hjelp
gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd
;
knirke
,
kvine
Døme
døra skreik på hengslene
;
stormen skreik rundt huset
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
jamfør
skrikande
Døme
fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult
;
armoda skreik imot oss
Faste uttrykk
skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut
Artikkelside
vokalisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
Døme
barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering
Artikkelside
yle
yla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýla
, lydord
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
hyle
Døme
hunden sette i å yle
;
ungen ylte og skreik heile natta
;
vinden yler kring husveggene
Artikkelside
-yl
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
hyle
‘tre, materie’
Tyding og bruk
suffiks
i nemningar for visse kjemiske stoff
;
i ord som
akryl
Artikkelside
hyling
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
hyle
Tyding og bruk
det å
hyle
Døme
under kampen var det hyling og skriking
Artikkelside
etyl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
eter
og
hyle
‘materie’
;
jamfør
eter
og
-yl
(
2
II)
Tyding og bruk
i kjemi:
radikal
(
1
I)
av
karbohydrat
Artikkelside
hyl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hyle
Tyding og bruk
kvinande rop, yl
Døme
setje i eit hyl
Artikkelside