Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

hovdyr, hóvdyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hov (1

Tyding og bruk

pattedyr med hovar eller klauver i ordenen Perissodaktyla
Artikkelside

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

oksefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av partåa, drøvtyggjande hovdyr som femner om mellom anna antiloper, sauer, geiter og storfe;
Bovidae
Artikkelside

partåa

adjektiv

Tyding og bruk

om hovdyr: som har to godt utvikla tær med klauver
Døme
  • elgen er eit partåa hovdyr
Artikkelside

nashorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; etter gresk rhinokeros, av rhis ‘nase’ og keras ‘horn’

Tyding og bruk

stort hovdyr i familien Rhinocerotidae med ein eller to hornforma utvekstar på nasen
Artikkelside

klauvdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

planteetande pattedyr med to klauver på kvar fot;
jamfør hovdyr
Artikkelside

klauv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klauf; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

  1. hornkapsel kring kvart av dei ytste tåledda hos partåa hovdyr
  2. kløft, skore i enden på ein stokk
Artikkelside

kode 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk kote

Tyding og bruk

del av foten som er mellom hoven og mellomfoten hos hovdyr, mellom klauva og mellomfoten hos drøvtyggjarar og griser
Artikkelside

kronbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krone (1

Tyding og bruk

andre tåbein hos hovdyr som er grunnlag for krona (1
Artikkelside

kronbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smal stripe av lêrhud rundt hoven hos hovdyr;
Artikkelside
Side 1 av 2