Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
149 treff
Nynorskordboka
149
oppslagsord
heller
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hellir
Tyding og bruk
utoverhallande bergvegg
Døme
søkje livd under ein heller
berghole
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Tyding og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med større lyst
;
jamfør
helst
(2)
Døme
eg drikk heller te enn kaffi
;
eg vil heller ta bilen enn å gå
;
ho vil heller døy enn å leve i ufridom
med større grunn
;
snarare
(
2
II)
,
rettare
(
3
III)
Døme
nei, da får vi heller finne på noko anna
;
vi går heller dit
;
det var heller lyst enn mørkt
nokså
,
temmeleg
Døme
det vart heller seint
;
det er heller kaldt
;
det er heller tvilsamt
ved nekting: på same måte, like lite
Døme
ikkje eg heller vil gå
;
kan du ikkje rekne heller?
han var heller ikkje noko geni
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
Døme
det er da ikkje så ille heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikkje
oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
faen heller
brukt for å forsterke svar eller utsegn
nei, faen heller!
faen heller, når høvet var der!
jo før, jo heller
så snart som mogleg
Artikkelside
helle
2
II
hella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hella
;
av
hall
(
5
V)
Tyding og bruk
la renne
;
slå
(
2
II
, 15)
,
tømme
(2)
Døme
helle vatn over blomstrane
;
helle bensin på tanken
;
helle ut innhaldet
;
helle i seg store mengder øl
Artikkelside
gjerne
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
,
samanheng
med
gir
(
2
II)
,
gjer
;
gjerrig
Tyding og bruk
med sterkt ynske
eller
sterk vilje
Døme
han vil så gjerne, men han greier det ikkje
;
eg såg gjerne at du flytta deg
med glede
;
gladeleg
Døme
det gjer eg meir enn gjerne
med fordel
;
godt
Døme
du kunne gjerne hjelpe til
;
den kan du gjerne få
;
no kan du gjerne kome
;
det trur eg gjerne
;
gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
det kan gjerne hende
;
det kan like gjerne vere slik
som regel
;
ofte
Døme
det er gjerne slik
;
eg søv gjerne middag på den tida
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside
helle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hella
av
hallr
‘stein’
Tyding og bruk
flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
Døme
setje seg på hella framfor døra
;
leggje heller på gangstien
;
støypte heller
som etterledd i ord som
dørhelle
skiferhelle
stabburshelle
jernplate til å steikje på
;
takke
(
1
I)
Døme
steikje lefser på helle
fast lag
eller
flate (
til dømes
av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat lita
grunne
(
1
I)
av berg i sjø eller vatn
;
flatt berg ved sjøen
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko ein i utgangspunktet har lyst på eller ynskjer seg
å ete ei heil konfekteske åleine er for mykje av det gode
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
;
han var stille og gjorde ikkje så mykje ut av seg
ha mykje å seie
vere viktig eller ha stor innverknad
;
spele ei stor rolle
ho har mykje å seie i nabolaget
;
arbeidet hennar har hatt mykje å seie for vitskapen
;
det har mykje å seie at barna trivst i barnehagen
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan nyttig resultat
det var mykje skrik og lite ull i budsjettet
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
oppstyret rundt filmen var mykje skrik og lite ull, sidan det meste viste seg å vere ubekrefta rykte
mykje til kar
dugeleg
(1)
;
ein
grepa
kar
sjølv om han var kaptein, var han ikkje mykje til kar
mykje vil ha meir
har ein mykje, vil ein ofte ha meir
han tente over ti millionar i året, men mykje vil ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
han arbeider ikkje lenger overtid, så mykje meir som han må ha tid til å vere med familien
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
;
han gjekk utan så mykje som eit farvel
Artikkelside
skrift
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skript
;
jamfør
skrive
Tyding og bruk
teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar
eller
språklydar
;
form på skrivemåten av bokstavar og ord
Døme
skrifta i brevet var utydeleg
som etterledd i ord som
biletskrift
bokstavskrift
handskrift
kileskrift
stavingsskrift
slag
(
2
II)
av prent
;
trykktype
som etterledd i ord som
brødskrift
formskrift
lykkjeskrift
skjønnskrift
ord, setning eller tekst av skrivne
eller
prenta teikn
Døme
hevde noko i skrift og tale
som etterledd i ord som
innskrift
overskrift
heilage, religiøse tekster
Døme
det står i den heilage skrifta
;
dei heilage skriftene i hinduismen
Faste uttrykk
med lita skrift
tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
løynt for andre
;
skjult, duld
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
Artikkelside
tippegevinst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
pengar som blir vunne i
tippekonkurranse
Døme
det vart ingen tippegevinst denne veka heller
Artikkelside
varme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vermi
;
av
varm
Tyding og bruk
det å vere
varm
(1)
;
(heller) høg temperatur
;
verme
(
1
I
, 1)
Døme
varme frå omnen
;
skru på varmen i eit rom
;
våren er her med sol og varme
;
halde varmen i kroppen
;
steikje med jamn varme
oppvarming
(1)
Døme
betale for varme
det å vere
varm
(5)
, imøtekomande og hjarteleg
Døme
bli møtt med varme
;
varmen i smilet
eld, bål
Døme
gjere opp varme
;
kaste noko på varmen
;
la varmen gå ut
;
varmen er laus!
i
fysikk
: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla eller atoma i ein stoffmasse
Faste uttrykk
inn i varmen
inn i eit fellesskap
bli teken inn i varmen i lokalmiljøet
;
ho er komen inn i varmen på landslaget
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
i morgon blir det mildare vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100