Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 151 oppslagsord

heller 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hellir

Tyding og bruk

  1. utoverhallande bergvegg
    Døme
    • søkje livd under ein heller

heller 2

adverb

Opphav

norrønt heldr

Tyding og bruk

  1. brukt som komparativ (1 til gjerne (2: med større lyst;
    jamfør helst (2)
    Døme
    • eg drikk heller te enn kaffi;
    • eg vil heller ta bilen enn å gå;
    • ho vil heller døy enn å leve i ufridom
  2. med større grunn;
    Døme
    • nei, da får vi heller finne på noko anna;
    • vi går heller dit;
    • det var heller lyst enn mørkt
  3. Døme
    • det vart heller seint;
    • det er heller kaldt;
    • det er heller tvilsamt
  4. ved nekting: på same måte, like lite
    Døme
    • ikkje eg heller vil gå;
    • kan du ikkje rekne heller?
    • han var heller ikkje noko geni
  5. Døme
    • det er da ikkje så ille heller

Faste uttrykk

  • ei heller
    heller ikkje
    • oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller utsegn
    • nei, faen heller!
    • faen heller, når høvet var der!
  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg

helle 2

hella

verb

Opphav

norrønt hella; av hall (5

Tyding og bruk

Døme
  • helle vatn over blomstrane;
  • helle bensin på tanken;
  • helle ut innhaldet;
  • helle i seg store mengder øl

Faste uttrykk

  • helle bensin på bålet
    kraftig forsterke noko
    • han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (2, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

  1. med sterkt ynske eller sterk vilje
    Døme
    • han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
    • eg såg gjerne at du flytta deg
  2. med glede;
    Døme
    • det gjer eg meir enn gjerne
  3. med fordel;
    godt
    Døme
    • du kunne gjerne hjelpe til;
    • den kan du gjerne få;
    • no kan du gjerne kome;
    • det trur eg gjerne;
    • gjerne for meg
  4. kanskje, mogleg, truleg
    Døme
    • det kan gjerne hende;
    • det kan like gjerne vere slik
  5. som regel;
    ofte
    Døme
    • det er gjerne slik;
    • eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
    • du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte

helle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hella av hallr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
    Døme
    • setje seg på hella framfor døra;
    • leggje heller på gangstien;
    • støypte heller
  2. jernplate til å steikje på;
    Døme
    • steikje lefser på helle
  3. fast lag eller flate (til dømes av hard jord eller is);
  4. flat lita grunne (1 av berg i sjø eller vatn;
    flatt berg ved sjøen

Vesten

substantiv tags.prop

Tyding og bruk

  1. den vestlege delen av verda;
    Døme
    • i Vesten er det marknadsøkonomi

Faste uttrykk

  • Det ville vesten
    særleg om 1800-talet, den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve); jamfør villvest

platting

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk plat ‘flat’

Tyding og bruk

  1. plattformliknande oppbygg
    Døme
    • byggje ein platting i hagen
  2. brulegging (2) av heller
  3. fletta tauverk, mellom anna nytta til surring og til å lage matter

getto

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør italiensk ghetto

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: bydel der jødar måtte bu
    Døme
    • gettoen i Warszawa
  2. bydel eller område der ei folkegruppe med sams kjenneteikn lever tett og heller isolert;
    Døme
    • bu i gettoen
  3. område der menneske med same yrke, interesser og liknande bur

lesnad

substantiv hankjønn

Opphav

av lese; jamfør -nad

Tyding og bruk

  1. det å lese;
    Døme
    • få tid til lesnad
  2. Døme
    • boka var heller keisam lesnad
  3. Døme
    • ein mogleg lesnad av teksten
  4. kunnskapar ein har skaffa seg ved å lese
    Døme
    • sitje inne med ein omfattande lesnad

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten