Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
153 treff
Nynorskordboka
153
oppslagsord
heller
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hellir
Tyding og bruk
utoverhallande bergvegg
Døme
søkje livd under ein heller
berghole
Artikkelside
heller
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heldr
Tyding og bruk
brukt som
komparativ
(
1
I)
til
gjerne
(
2
II)
: med større lyst
;
jamfør
helst
(2)
Døme
eg drikk heller te enn kaffi
;
eg vil heller ta bilen enn å gå
;
ho vil heller døy enn å leve i ufridom
med større grunn
;
snarare
(
2
II)
,
rettare
(
3
III)
Døme
nei, da får vi heller finne på noko anna
;
vi går heller dit
;
det var heller lyst enn mørkt
nokså
,
temmeleg
Døme
det vart heller seint
;
det er heller kaldt
;
det er heller tvilsamt
ved nekting: på same måte, like lite
Døme
ikkje eg heller vil gå
;
kan du ikkje rekne heller?
han var heller ikkje noko geni
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
Døme
det er da ikkje så ille heller
Faste uttrykk
ei heller
heller ikkje
oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
faen heller
brukt for å forsterke svar eller utsegn
nei, faen heller!
faen heller, når høvet var der!
jo før, jo heller
så snart som mogleg
Artikkelside
helle
2
II
hella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hella
;
av
hall
(
5
V)
Tyding og bruk
la renne
;
slå
(
2
II
, 15)
,
tømme
(2)
Døme
helle vatn over blomstrane
;
helle bensin på tanken
;
helle ut innhaldet
;
helle i seg store mengder øl
Artikkelside
gjerne
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
,
samanheng
med
gir
(
2
II)
,
gjer
;
gjerrig
Tyding og bruk
med sterkt ynske
eller
sterk vilje
Døme
han vil så gjerne, men han greier det ikkje
;
eg såg gjerne at du flytta deg
med glede
;
gladeleg
Døme
det gjer eg meir enn gjerne
med fordel
;
godt
Døme
du kunne gjerne hjelpe til
;
den kan du gjerne få
;
no kan du gjerne kome
;
det trur eg gjerne
;
gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
det kan gjerne hende
;
det kan like gjerne vere slik
som regel
;
ofte
Døme
det er gjerne slik
;
eg søv gjerne middag på den tida
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside
helle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hella
av
hallr
‘stein’
Tyding og bruk
flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
Døme
setje seg på hella framfor døra
;
leggje heller på gangstien
;
støypte heller
som etterledd i ord som
dørhelle
skiferhelle
stabburshelle
jernplate til å steikje på
;
takke
(
1
I)
Døme
steikje lefser på helle
fast lag
eller
flate (
til dømes
av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat lita
grunne
(
1
I)
av berg i sjø eller vatn
;
flatt berg ved sjøen
Artikkelside
helvete
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
helvíti
, av
hel
‘død, dødsrike’ og
víti
‘straff’
Tyding og bruk
stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos Djevelen etter døden
Døme
bli pint i helvete
;
himmel og helvete
;
det gjekk til helvete med heile prosjektet
;
ho bad han dra til helvete
;
han er sjefen frå helvete
brukt som bannord
Døme
helvete heller!
kva i helvete vil no han?
noko så inn i helvete dumt!
men for helvete da mann!
i
overført tyding
: uverande, frykteleg stad
Døme
skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete
;
det er eit helvete å jobbe for henne
Faste uttrykk
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
fy til helvete
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til helvete til flaks!
helvetes forgard
forferdeleg stad eller sinnstilstand
bydelen blir skildra som helvetes forgard
når helvete frys til is
aldri
eller
med svært lite sannsyn
dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
skrift
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skript
;
jamfør
skrive
Tyding og bruk
teiknsystem som ein kan bruke som uttrykk for ord, stavingar
eller
språklydar
;
form på skrivemåten av bokstavar og ord
Døme
skrifta i brevet var utydeleg
som etterledd i ord som
biletskrift
bokstavskrift
handskrift
kileskrift
stavingsskrift
slag
(
2
II)
av prent
;
trykktype
som etterledd i ord som
brødskrift
formskrift
lykkjeskrift
skjønnskrift
ord, setning eller tekst av skrivne
eller
prenta teikn
Døme
hevde noko i skrift og tale
som etterledd i ord som
innskrift
overskrift
heilage, religiøse tekster
Døme
det står i den heilage skrifta
;
dei heilage skriftene i hinduismen
Faste uttrykk
med lita skrift
tekst med heller små bokstavar, som det er lett å oversjå
løynt for andre
;
skjult, duld
skrifta på veggen
høgtideleg varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
Artikkelside
spakvoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heller spak
;
spakleg
Døme
spakvoren og fredsam
Artikkelside
spakleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
spakligr
Tyding og bruk
heller spak
Døme
ein
spakleg
og godlynt kar
brukt som
adverb
:
lempeleg
fare
spakleg
fram
Artikkelside
Vesten
eigennamn
Tyding og bruk
den vestlege delen av verda
;
vest
(
2
II
, 2)
Døme
i Vesten er det marknadsøkonomi
Faste uttrykk
Det ville vesten
særleg om 1800-talet: den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve)
;
jamfør
villvest
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100