Avansert søk

107 treff

Nynorskordboka 107 oppslagsord

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Tyding og bruk

  1. (rundvoren) høgd i terrenget
    Døme
    • dei vart borte bak ein haug;
    • huset på haugen
  2. som har form som ein haug (1);
    samankasta hop
    Døme
    • ein haug med jord;
    • kleda låg i ein haug på golvet
  3. stor mengd, mykje
    Døme
    • kjøpe ein haug med bøker;
    • ein heil haug med pengar
  4. i folketru: bustad for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammal som alle haugane
    veldig gammal;
    utgammal
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • leggje i haug
    om eldre forhold: gravleggje (1), haugleggje
  • midt i haugen
    blant det middelmåtige eller gjennomsnittlege
    • dei hamna midt i haugen blant deltakarane;
    • filmen landar midt i haugen av sånne filmar
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • ta i haugen
    velje på måfå i mengda

hauge

hauga

verb

Tyding og bruk

leggje i ein haug;
få saman i ein dunge eller hop
Døme
  • hauge opp veden

Faste uttrykk

  • hauge seg opp
    samle seg opp;
    hope (1
    • avisene hauga seg opp på golvet

staple

stapla

verb

Tyding og bruk

leggje opp (like ting) i ein ordna haug;
leggje i stabel (1);
Døme
  • ho staplar kassene i kjellaren

stapel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som stabel og stopul

Tyding og bruk

  1. lagvis ordna haug eller bunke;
    Døme
    • ein stapel bøker
  2. større handelsplass der ein lagrar stapelvarer;

vål 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med velte (2

Tyding og bruk

Døme
  • ein vål med kvister

velte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av velte (3

Tyding og bruk

  1. noko som er velta eller lagt i haug
    Døme
    • ei velte med jord

snødrive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

haug av samanfoken snø
Døme
  • vinden hadde skapt snødriver som var fleire meter høge

snøhaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

haug av snø som er moka opp

snøfonn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt snjófǫnn

Tyding og bruk

  1. fonn (1) av snø;
    haug av samanfoken snø
  2. Døme
    • bli teken av ei snøfonn

grushaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. haug med grus (1
    Døme
    • spa vekk grushaugen
  2. Døme
    • byen låg i ein grushaug