Avansert søk

259 treff

Nynorskordboka 259 oppslagsord

greie 3

greia

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og samanheng med reie (4

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • greie garnet;
    • ho måtte greie med det sjølv
  2. vere i stand til;
    klare, meistre, orke
    Døme
    • greie å gå;
    • greie presset;
    • greie eksamen
  3. gjere opp;
    betale
    Døme
    • greie rekningane
  4. Døme
    • greie håret
  5. Døme
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    løyse, takle
    • ha viktige ting å greie opp i
  • greie seg
    • vere nok
      • takk, det greier seg;
      • helvta får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • våren kom seint, men plantene greidde seg
  • greie ut
    gjere sak eller emne skjønleg;
    undersøkje grundig
    • greie ut ei sak
  • greie ut om
    leggje ut om;
    forklare
    • ho greidde ut om prosjektet

greie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av greie (3

Tyding og bruk

  1. orden, skikk
    Døme
    • det er inga greie på dette
  2. reiskap, innretning, hjelperåd
    Døme
    • ei greie til å hakke med
  3. sak, tilhøve
    Døme
    • dette er gode greier;
    • innsatsen var ikkje rare greiene
  4. noko ein liker eller er flink til;
    spesialitet
    Døme
    • oppvask er ikkje hans greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få kjennskap til;
    få nyss om
    • når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til;
    ha skjøn på
    • dette er forhold han ikkje har greie på
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • kva er greia?
    brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
    • kva med den nye tv-serien, kva er greia?
    • kva er greia med kniv til dressingen?
  • og greier
    og kva det fører med seg;
    og sånn
    • vi budde på hotell og greier;
    • det var dans og greier

greie 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt greiði

Tyding og bruk

hestesele med utstyr
Døme
  • leggje greiet på hesten

grei

adjektiv

Opphav

norrønt greiðr

Tyding og bruk

  1. som er lett å skjøne;
    enkel, klar, tydeleg
    Døme
    • eit greitt svar;
    • ein grei måte å gjere ting på;
    • dette er ikkje så greitt å forstå
    • brukt som adverb
      • ho svarte stutt og greitt
  2. Døme
    • ein grei kar;
    • han er ikkje så grei å ha med å gjere;
    • vil du vere så grei å …
  3. om tilstand: i orden, problemfri
    Døme
    • ikkje ha det så greitt;
    • det er greitt!
  4. Døme
    • ei grei ordning;
    • det kunne vore greitt om …
  5. brukt som adverb: tilfredsstillande
    Døme
    • kvardagen fungerer greitt utan bil;
    • alle kom greitt frå utfordringa

æressak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak som ein legg æra si i å ta seg av eller ordne
Døme
  • det vart ei æressak for han å greie gjelda si

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

  1. brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
    ynskje, ha hug til
    Døme
    • ho veit ikkje kva ho vil;
    • dei vil at eg skal kome;
    • eg vil heim no;
    • dei vil helst på hytta i ferien;
    • gjer som du vil;
    • no vil eg ikkje meir
    • brukt som adjektiv:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap
  2. brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
    prøve på
    Døme
    • kva vil du med dette?
    • eg vil deg ikkje vondt;
    • kva vil de her?
    • det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
  3. ha lyst til eller på;
    ha hug til, ynskje
    Døme
    • eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • vil du ha litt kaffi?
    • eg vil klare det sjølv;
    • når vil du ha besøk?
    • dei vil hjelpe oss med flyttinga
  4. brukt om framtid: kome til å
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det;
    • ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
    • det vil ikkje bli noko problem, trur eg
  5. brukt om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du gjort?
    • var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
    • kva ville folk tru om dei såg oss no?
    • berre han ville ringje tilbake snart!
  6. Døme
    • bilen ville ikkje rikke seg;
    • klokka vil ikkje gå lenger;
    • det vil seg ikkje for dei
  7. brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • eg vil tippe at heimelaget vinn

borte

adverb

Opphav

norrønt brottu, burtu; jamfør bort

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg meir eller mindre langt frå eit utgangspunkt;
    ute;
    til skilnad frå nede (1) og oppe (1)
    Døme
    • langt borte;
    • bli lenge borte;
    • halde seg borte frå dårlege kameratar;
    • sjå nokon borte i vegen;
    • sitje borte ved vindauget;
    • dei såg han borte på øya;
    • borte bra, men heime best
  2. ikkje til stades;
    Døme
    • vere borte frå jobb;
    • straumen er borte

Faste uttrykk

  • bli borte
    • ikkje vere å sjå eller finne meir
    • døy
  • borte vekk
    sporlaust forsvunnen
    • tjuvgodset er borte vekk
  • halde seg borte frå
    ikkje nytte
    • halde seg borte frå alkohol
  • ikkje vere borte
    ikkje vere duglaus, ikkje vere god å kome ut for;
    greie seg
  • vere borte
    vere medvitslaus (1)
    • ho var borte ein augeblink
  • vere borte i
    • røre ved
    • ha litt å gjere med (nokon eller noko);
      vere oppteken av (nokon eller noko)

få snusen i

Tyding og bruk

få greie på;
høyre nyss om;
Sjå: snus

snus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tobakk i pulverform
    Døme
    • ein pris snus
  2. einskild klype snus (2)
    Døme
    • leggje ein snus under leppa

Faste uttrykk

  • fint som snus
    heilt fint;
    storarta
  • få snusen i
    få greie på;
    høyre nyss om
  • ikkje ein snus
    ikkje det ringaste
    • det trur eg ikkje ein snus på

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk