Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

godkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å godkjenne eller bli godkjend
Døme
  • levere søknaden til godkjenning;
  • godkjenning av avtala;
  • få godkjenning frå departementet

ratifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av ratifisere

Tyding og bruk

endeleg godkjenning eller stadfesting;

avtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. gjensidig lovnad eller semje om noko
    Døme
    • gjere ei avtale med nokon;
    • bryte avtala;
    • ha ei skriftleg avtale;
    • løn etter nærmare avtale
  2. semje om å møtast på eit fastsett tidspunkt
    Døme
    • vi har ein avtale i kveld;
    • eg har ein avtale hos frisøren klokka to
  3. i uttrykk for stadfesting eller godkjenning: ok
    Døme
    • avtale!

offisinell

adjektiv

Tyding og bruk

om legemiddel: som fyller visse krav for godkjenning;
oppteken i farmakope

moderator

substantiv hankjønn

Uttale

moderaˊtor, i fleirtal moderaˊtorar; moderatoˊrar

Tyding og bruk

  1. stoff som bremsar raske nøytron i kjernefysiske reaktorar
  2. person som har ansvar for redigering og godkjenning av innlegga i eit diskusjonsforum eller liknande på internett

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet / gå under namn av
    bli kalla
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg

konsesjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av concedere ‘gå med på, vike’

Tyding og bruk

  1. løyve frå offentleg styresmakt til å drive ei viss verksemd eller gjere visse store kjøp
    Døme
    • bli nekta konsesjon
  2. Døme
    • vedtaket var ein konsesjon til ytterfløyene i partiet

førehandsgodkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

godkjenning som blir gjeven før noko blir gjort eller gjennomført
Døme
  • søkje førehandsgodkjenning frå Datatilsynet før undersøkinga;
  • be om førehandgodkjenning til å publisere bilete på internett;
  • krav om førehandsgodkjenning før bygginga tek til

underteikne

underteikna

verb

Tyding og bruk

setje namnetrekket under (som teikn på godkjenning eller samtykke);
Døme
  • underteikne ei avtale, eit brev
  • som substantiv i staden for ‘eg’, oftast i brev eller anna dokument
    • underteikna søkjer om …

akkreditering

substantiv hokjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Tyding og bruk

  1. (tildeling av) formelt løyve
    Døme
    • ingen slepp inn på arrangementet utan akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringa si
  2. offisiell godkjenning (av verksemd, institusjon eller liknande) etter fastsette kvalitetskrav
    Døme
    • oppnå akkreditering som universitet