Avansert søk

113 treff

Nynorskordboka 113 oppslagsord

gjenstand

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Gegenstand, opphavleg ‘det som står like overfor’; av latin objectum

Tyding og bruk

  1. fysisk ting;
    objekt
    Døme
    • gjenstanden vart ikkje identifisert;
    • ein flytande gjenstand
  2. Døme
    • saka var gjenstand for oppheita debatt;
    • bli gjenstand for latter

behandling

substantiv hokjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Tyding og bruk

  1. medisinsk tiltak for å lækje nokon eller minke eit helseproblem;
    Døme
    • få behandling for ryggplagene;
    • avdelinga driv med behandling av lungekreft;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • behandling med antibiotika;
    • kirurgisk behandling
  2. vurdering og/eller drøfting av ei sak som leier fram til ei avgjerd, eit vedtak eller liknande;
    Døme
    • saka er til behandling i departementet
  3. måte som nokon ber seg åt på overfor eit anna menneske eller eit dyr;
    Døme
    • rettferdig behandling;
    • brutal behandling av hestar
  4. handsaming av ein gjenstand på ein viss måte
    Døme
    • golvet fekk ny behandling med lakk
  5. det å bruke eller betene (2) noko
    Døme
    • behandling av maskinar

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

pigg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt pík ‘pigg(stav)'

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss gjenstand eller utvekst
    Døme
    • piggen på ein skistav;
    • piggsvinet har piggar
  2. spiss fjelltopp
  3. fremste eller bakarste rom i eit fartøy
  4. frisyre med kort hår som står rett opp

Faste uttrykk

  • piggane ut/ute
    ei aggressiv eller avvisande tilnærming;
    i forsvarsstilling
    • han har alltid piggane ute;
    • ho møtte dei med piggane ut

fornminne

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forn (2

Tyding og bruk

fysisk spor etter menneskeliv frå eldre tider, til dømes eit byggverk eller ein gjenstand;
Døme
  • bevare fornminne frå mellomalderen

stump vald

Tyding og bruk

vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand;
Sjå: stump, vald

stump 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som ikkje har spiss form;
Døme
  • ein stump gjenstand

Faste uttrykk

  • stump vald
    vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • stump vinkel
    vinkel mellom 90° og 180°

slengjar, slengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. indvid eller gjenstand som finst aleine og tilfeldig
    Døme
    • det var lite fisk, berre nokre slengjarar
  2. personstemme på ein kandiat overført frå ei anna valliste
    Døme
    • ho kom inn i kommunestyret på grunn av mange slengjarar
  3. person som går og sleng;

torshamar, torshammar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjenstand forma som hamaren til den norrøne guden Tor
Døme
  • ein torshamar frå vikingtida;
  • han hadde ein torshamar om halsen

torturreiskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller instrument nytta til tortur (1)
  2. gjenstand som ein meiner er (for) ubehageleg
    Døme
    • desse skoa er reine torturreiskapar