Avansert søk

29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

gjeng

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk gang

Tyding og bruk

  1. gruppe arbeidarar som er saman om eit arbeid;
  2. gruppe personar som held saman;
    Døme
    • vere med i gjengen;
    • den faste gjengen;
    • ein gjeng med ungdomar
  3. gruppe som driv med kriminalitet eller annan lyssky verksemd;

gjenge 2

gjenga

verb

Tyding og bruk

lage gjenge (1, 2) (på)
Døme
  • gjenge opp eit røyr;
  • bolten er dårleg gjenga

veninnegjeng, venninnegjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeng (2) med veninner

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt

vinnarskalle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mentale eigenskapar som trengst for å vinne;
    Døme
    • ho har både talent og vinnarskalle
  2. person med vinnarskalle (1)
    Døme
    • ein gjeng med vinnarskallar

uoppdregen

adjektiv

Tyding og bruk

som ter seg uhøvisk;
som har dårleg oppdraging (2);
motsett veloppdregen
Døme
  • ein gjeng uoppdregne gutungar

ungdomsgjeng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeng med ungdom

uinspirert

adjektiv

Tyding og bruk

som er lite inspirert;
utan entusiasme og glød
Døme
  • ein sliten og uispirert gjeng;
  • uinspirert spel

ungdomsbande

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kriminell gjeng med ungdommar;

lettliva

adjektiv

Opphav

jamfør liv

Tyding og bruk

  1. som er glad og lett til sinns;
    Døme
    • ein lettliva gjeng med ungdomar