Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

først 1, fyrst 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vere med frå førsten

fyrste 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘den første’, av latin princeps; jamfør prins

Tyding og bruk

  1. monarkisk statsoverhovud, no særleg i visse mindre land
    Døme
    • fyrsten av Monaco
  2. medlem av kongehus eller høgadel i visse land

Faste uttrykk

  • leve som fyrstar
    leve i luksus
  • mørkrets fyrste
    djevelen

kronvasall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: vasall (1) som hadde lenet sitt beinveges frå fyrsten

til stades

Tyding og bruk

på staden;
i overført tyding: tilgjengeleg;
Sjå: stad
Døme
  • fyrsten var sjølv til stades;
  • føresetnadene er ikkje lenger til stades

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa område;
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet;
    • det var feil fleire stader i boka;
    • smørje salve på den vonde staden
  2. hus;
    lokalitet, område som ein søkjer til
    Døme
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere;
    • dei går aldri nokon staddei held seg heime
  3. Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • reise inn til stadentil (kjernen i) byen;
    • vere av dei mektige på staden;
    • vere til stadesnærverande
  4. Døme
    • tenk deg i min stad;
    • gje noko anna i staden
  5. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • dra av stad
    leggje i veg, reise
  • ein viss stad
  • på same staden
    i prent: tilvising til ein stad i ei kjelde som er nemnt tidlegare; forkorta sst.
  • til stades
    på staden;
    i overført tyding: tilgjengeleg
    • fyrsten var sjølv til stades;
    • føresetnadene er ikkje lenger til stades