Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

finne 5

finna

verb

Opphav

norrønt finna

Tyding og bruk

  1. kome over, treffe på, oppdage
    Døme
    • finne ein skatt;
    • finne att noko ein har mista;
    • finne vegen;
    • finne nokon død;
    • finne seg mat;
    • finne fram skrivesaker
  2. Døme
    • finne forma;
    • finne fred
  3. kome fram til, tenkje ut, utleie
    Døme
    • finne utvegar;
    • finne ut kva som er gale;
    • finne heim att;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løysingar;
    • finne ut av vanskane
  4. Døme
    • finne grunn til;
    • finne nokon skyldig

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • finne kvarandre
    • bli eit par
    • bli samde;
      ha same syn i ei sak
  • finne opp
    tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
    • Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
  • finne på
    kome på;
    tenkje ut;
    pønske ut
    • vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt;
    • rapartisten likar å finne på nye ord
  • finne seg i
    godta (resignert)
    • dette finn eg meg ikkje i
  • finne seg sjølv
    bli klar over kven ein er og kva ein vil
  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • finne ut
    bli klar over
    • ho fann ut at ho ville skrive bøker
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen

ruin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av ruere ‘falle i grus’

Tyding og bruk

  1. (rest av) nedfalle byggverk
    Døme
    • ruinane av ei steinkyrkje;
    • overlevande som vart funne i ruinane av bygget
  2. Døme
    • økonomisk ruin

Faste uttrykk

  • i ruinar
    i ein tilstand av øydelegging;
    i grus
    • byen låg i ruinar etter krigen;
    • landsbyane vart lagde i ruinar i jordskjelvet;
    • livsverket ligg i ruinar

krut

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Tyding og bruk

  1. eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
    Døme
    • kuler og krut
  2. i overført tyding: kraft, energi
    Døme
    • ein kar med krut i;
    • ei sak med mykje politisk krut

Faste uttrykk

  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen
  • ikkje spare på krutet
    ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel;
    kome med sterke utsegner
    • han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
  • skyte med laust krut
    kome med sterke påstandar som det ikkje er hald i

heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Tyding og bruk

  1. særs varm
    Døme
    • fylle gryta med heitt vatn;
    • ein uvanleg heit sommar;
    • guten må ha feber, han er så heit;
    • den heitaste dagen på lenge
  2. Døme
    • heit debatt;
    • heit kjærleik;
    • det er heitt mellom dei
    • brukt som adverb:
      • gå heitt for seg
  3. mykje omtalt;
    Døme
    • det heitaste bandet på festivalen;
    • ho er eit heitt namn i media om dagen
  4. Døme
    • ha heitt blod;
    • ei heit dame
  5. brukt i banning
    Døme
    • kva i heitaste helvete er det du gjer?
    • kva i heitaste har skjedd her?

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • få det heitt
    få det svært vanskeleg
    • han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
  • heit i toppen
    sint
    • ho vart heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på

eksempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin eximere ‘ta ut’

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle som illustrerer ein allmenn regel, representerer ei gruppe eller liknande;
    Døme
    • eit typisk eksempel;
    • eit godt eksempel på inkludering;
    • det er mange eksempel på dette i historia
  2. Døme
    • vere eit eksempel for andre;
    • gå føre med eit godt eksempel

Faste uttrykk

bodskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt boðskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vi mottok bodskapen om at ho var gått bort
  2. idé- eller tankeinnhold som blir formidla
    Døme
    • filmen har ein klar politisk bodskap

Faste uttrykk

  • den glade bodskapen
    • juleevangeliet
    • gledeleg melding
      • ho kom med den glade bodskapen om at pengane var funne

heit i toppen

Tyding og bruk

sint;
Sjå: heit
Døme
  • ho vart heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på

strontium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på landsbyen Strontian i Skottland, der metallet først vart funne om lag 1790

Tyding og bruk

toverdig metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 38;
kjemisk symbol Sr

eteplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. plass der ein kan ete
    Døme
    • fuglen har funne ein fast eteplass i hagen
  2. stad der det blir servert mat mot betaling;
    Døme
    • dei ti beste eteplassane i Bergen

til eksempel

Tyding og bruk

som eit eksempel (1);
for å nemne eit eksempel;
forkorta t.eks.;
Sjå: eksempel
Døme
  • på øya er det til eksempel funne mange sjeldne planter