Avansert søk

191 treff

Nynorskordboka 191 oppslagsord

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få

fugle

fugla

verb

Tyding og bruk

fange fugl

trekkfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som flyttar seg til varmare land i den kalde årstida;
Døme
  • mange trekkfuglar kjem attende i mai

føniks

substantiv hankjønn

Uttale

føˊniks

Opphav

frå gresk ‘purpurraud’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
  2. i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
    noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
    Døme
    • ho er som ein føniks som reiser seg frå oska

Faste uttrykk

  • fugl føniks
    • i gresk mytologi: fugl som lever 500 år, brenn seg sjølv og står opp att
    • i overført tyding: noko positivt som veks fram frå ein vanskeleg eller vonlaus situasjon;
      noko eller nokon som greier å snu noko øydelagd eller negativt
      • verksemda vart ein fugl føniks etter krigen

standfugl

substantiv hankjønn

Opphav

av stand (1

Tyding og bruk

fugl som held seg innanfor same området året rundt;
til skilnad frå streiffugl og trekkfugl

terne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þerna

Tyding og bruk

fugl i underfamilien Sterninae i måsefamilien med langt, spist nebb, spisse venger og hale med kløft

krossnebb, korsnebb

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

fugl av slekta Loxia med nebbspissar som kryssar kvarandre

smake

smaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha ein viss smak (1)
    Døme
    • det smaker søtt;
    • mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
  2. bli eller vere godt
    Døme
    • no smakte det verkeleg med kaffi;
    • det smakte med ferie etter husbygginga
  3. prøve smaken på noko;
    drikke eller ete ein liten porsjon
    Døme
    • vil du smake ein bit?
    • smake på ølet;
    • smake seg fram til det beste brygget;
    • smake suppa
  4. Døme
    • ikkje smake alkohol
  5. få kjenne;
    merke
    Døme
    • dei fekk smake arbeidsløysa
  6. tenkje over;
    prøve ut;
    vurdere
    Døme
    • ho smakte på ordet

Faste uttrykk

  • koste meir enn det smaker
    krevje større innsats enn det ein får att
  • smake av
    • ha smak som liknar
      • brusen smaker av drops
    • minne om;
      likne på
      • åtaket smakte av hemn
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • smake til
    tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
    • smake til sausen

papegøye

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, fransk og spansk; frå arabisk

Tyding og bruk

  1. tropisk fugl i fuglefamilien Psittacidae med krøkt nebb, fargerike fjører og med evne til å etterlikne mennesketale
    Døme
    • papegøyen var over 80 år gammal;
    • den raude, blå og gule papegøyen som sat i treet, måtte ha rømt
  2. person som tankelaust gjentek andre
    Døme
    • elevane er papegøyar og gjentar berre læraren

Faste uttrykk

  • skyte papegøyen
    vere særs heldig

sky 2

adjektiv

Opphav

truleg av lågtysk schu(we)

Tyding og bruk

  1. om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på;
    Døme
    • trana er ein sky fugl
  2. om person: som prøver å halde seg unna andre menneske;
    jamfør folkesky (1)
    Døme
    • vere sky og redd folk
  3. sjenert, atterhalden
    Døme
    • eit sky blikk
  4. i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å sleppe det som førsteleddet nemner;
    i ord som arbeidssky, lyssky