Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
frakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
;
opphavleg
germansk
Tyding og bruk
sidt (ytter)plagg
Døme
gå i hatt og frakk
som etterledd i ord som
lagerfrakk
regnfrakk
vinterfrakk
Artikkelside
frakke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
frakk
(
1
I)
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
kua sleit seg
;
slite av, laus, over, sund
rive
(
3
III)
,
rykkje
(
1
I)
slite i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
slite klede og sko
;
målinga på huset var sliten (av)
;
slite skulebenken
–
òg: gå på skule
;
slite ned, ut noko
–
nytte så lenge det er brukeleg
;
slite på den same frakken
–
bruke
;
slite på nervane
–
ta hardt på nervane
i
perfektum partisipp
:
slitne klede
arbeide hardt,
slepe
(
2
II
, 3)
, streve
Døme
slite seg opp den bratte bakken
;
slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar
eller
snøfjon
Faste uttrykk
slite med
plagast med (
til dømes
med ein skade eller sjukdom)
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
Artikkelside
hive
hiva
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
heave
,
tyding
4
lydord
;
same opphav som
hevje
og
heve
Tyding og bruk
lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau
og liknande
)
Døme
hive anker
;
hive opp ein båt
om båt:
slingre
(3)
,
rulle
(
2
II
, 5)
kaste
(
2
II
, 2)
,
slengje
Døme
hive noko ut gjennom glaset
;
hive seg ut i noko
kaste i søpla
;
kassere
(
2
II
, 1)
Døme
hive mat
puste
(1)
med sterke, høyrande andedrag
brukt som adjektiv
hivande pust
;
hivande bryst
Faste uttrykk
hive etter pusten/vêret
dra pusten kort og tungt, supe etter luft
treningsøkta fekk meg til å hive etter pusten
;
har var utmatta og heiv etter vêret
hive på seg
kle raskt og uvyrde på seg
han heiv på seg frakken
hive seg på
stige på transportmiddel
hive seg på sykkelen
ta del i trend
hive seg på bølgja med elbilar
hive seg rundt
gå i gang, få opp farten
Artikkelside
hengje
2
II
,
henge
4
IV
hengja, henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hengja
, kausativ av
hanga
;
jamfør
henge
(
3
III)
Tyding og bruk
få noko til å
henge
(
3
III
, 1)
Døme
hengje
frakken på knaggen
;
hengje kniven i beltet
;
dei
hengde
opp bileta
;
ho har hengt kjøtet til røyking
ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
Døme
hengje
den dødsdømde fangen
la del av kroppen henge
eller
gli ned
;
bøye ned
Døme
ho
hengjer
hovudet mellom knea
feste noko
;
gjere fast
Døme
hengje
kroken på snøret
Faste uttrykk
ha noko å hengje fingrane i
ha noko å gjere
;
ha det travelt
redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
hengje seg
gjere sjølvmord med henging
hengje seg fast i
bli sitjande fast i
jakka
hengde
seg fast i ein piggtråd
hengje seg opp
om teknisk innretning: mellombels slutte å verke
;
gå i stå
datasystemet har hengt seg opp
hengje seg opp i
feste seg ved
;
ikkje greie å frigjere seg frå
hengje seg opp i detaljar
hengje seg på
ta fatt i og halde seg fast
det er farleg å hengje seg på bilar i fart
plassere seg tett opptil
ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
bli med på
hengje seg på kritikken
hengje ut nokon
kritisere nokon offentleg
;
utlevere nokon
hengje ut folk i sosiale medium
;
dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside
aksle
aksla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
axla
;
jamfør
aksel
(
1
I)
Tyding og bruk
bære (på akslene)
;
ta på seg
Døme
aksle ei bør
Faste uttrykk
aksle seg
dra på akslene
presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noko med overkroppen og akslene
aksle seg ut av frakken
;
aksle seg gjennom folkemengda
gjere seg klar (til å ta på seg noko viktig)
aksle seg til kamp
;
aksle seg til å fremje saka i Stortinget
Artikkelside
hive på seg
Tyding og bruk
kle raskt og uvyrde på seg
;
Sjå:
hive
Døme
han heiv på seg frakken
Artikkelside
aksle seg
Tyding og bruk
Sjå:
aksle
dra på akslene
presse seg inn i, ut av eller fram gjennom noko med overkroppen og akslene
Døme
aksle seg ut av frakken
;
aksle seg gjennom folkemengda
gjere seg klar (til å ta på seg noko viktig)
Døme
aksle seg til kamp
;
aksle seg til å fremje saka i Stortinget
Artikkelside
garderobe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
garder
‘vakte’ og
robe
‘kjole’
Tyding og bruk
rom til å hengje ytterklede i, særleg på offentleg stad
Døme
hengje frå seg frakken i garderoben
omkledingsrom
for skodespelarar, idrettsutøvarar
eller liknande
Døme
skifte i garderoben etter treningsøkta
alle klede som ein person eig
Døme
ha ein stor garderobe
;
fornye garderoben
garderobeskap
Døme
frittståande garderobar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100