Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
118 treff
Nynorskordboka
118
oppslagsord
frø
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
frjó
(
v
)
a
og
fræ
(
v
)
a
Tyding og bruk
utvikle frø
eller
foster (hos)
;
befrukte
Døme
planta er frødd
;
eit frødd egg
Faste uttrykk
frø seg
setje frø; øksle seg med frø
Artikkelside
frø
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
frjó
og
fræ
Tyding og bruk
(liten, tørr) plantedel som inneheld emne til ny plante
;
frøemne som er omlaga etter frøinga
Døme
planta utviklar frø
byrjing
(2)
,
kime
(
1
I
, 2)
Døme
det første frøet til fridom
ung skapning som er spire til noko
;
yngel, barn, ungdom
Døme
eit ungt, lite frø
som etterledd i ord som
bøllefrø
Faste uttrykk
gå i frø
lage frø (og blomstre av)
i
overført tyding
, om folk: miste evna til å utvikle seg, stagnere, stivne
innsjå at konkurransen er for hard og gå i frø
setje frø
frø seg og øksle
Artikkelside
sjølvspreiing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at ei plante aktivt medverkar til å spreie frø
eller
frukter,
til dømes
ved at sporar blir skotne ut i lufta
Artikkelside
sennepsfrø
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
frø av
sennep
(1)
, brukt som krydder
Artikkelside
sennep
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
samnemning for ulike planter i
krossblomfamilien
med gule blomstrar og smale, flika blad
krydder laga av frø av
sennep
(1)
brungul saus som inneheld frø av
sennep
(1)
Døme
pølse med sennep og ketsjup
Artikkelside
seminar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘planteskule’, av
semen
‘frø’,
opphavleg
‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’
Tyding og bruk
undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
Døme
halde seminar over grammatiske emne
;
undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
møte med faglege innlegg og diskusjonar
Døme
reise på seminar med jobben
presteskule i den romersk-katolske kyrkja
avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
Døme
praktisk-pedagogisk seminar
;
praktisk-teologisk seminar
eldre nemning for skule som utdannar lærarar
Artikkelside
veng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vængr
,
jamfør
ving
;
i
tyding
‘flyveng’ frå
engelsk
Tyding og bruk
flygelem
hos fuglar og insekt
Døme
fuglen flaksa med vengene
noko som liknar ein veng (1)
Døme
vengene på eit fly
;
vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
i
botanikk
: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
vengene på frukta av lønn
fløy
, sidebygg
Døme
stå på vengen på kommandobrua
kahytt
akterut på fartøy
Faste uttrykk
klippe vengene på
kue, hemje
systemet klipper vengene på dei unge talenta
kome seg på vengene
lette
(
3
III
, 4)
, flyge
ta under vengene
syne omsorg for nokon
;
beskytte
den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside
vandre
vandra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
gå (roleg)
Døme
vandre hand i hand
i
presens partisipp
:
sjå ut som eit vandrande juletre
–
vere fælt utspjåka
gå, fare frå stad til stad
;
ferdast
Døme
laksen vandrar
;
vandre frå stad til stad
;
vere ferdig til å vandre
–
budd til å døy
ein vandrande fant
stadig flytte på seg
Døme
birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
i fotball:
vandrande spiss
Faste uttrykk
vandrande nyre
nyre som har forskyvd seg
;
vandrenyre
vandrande ugras
fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø
eller
sporar
;
rotugras
vandre ut
flytte til eit anna land
;
utvandre
;
emigrere
Artikkelside
så
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sá
Tyding og bruk
leggje korn
eller
frø i jorda
Døme
så (korn, frø)
;
nybrotet vart sådd til med timotei
fordele frø i sårader
så gulrot
strø ut
så kunstgjødsel
leggje spira til
Døme
så hat, tvil
;
som ein sår, skal ein hauste
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100