Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
58 treff
Nynorskordboka
58
oppslagsord
forvirre
forvirra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
‘vikle inn’
,
av
for-
(
2
II)
og
virre
;
samanheng
med
virvar
Tyding og bruk
gjere
forvirra
eller
usikker
(5)
;
bringe ut av
fatning
Døme
dei nye reglane forvirrar bilistane
;
eg vart forvirra av det som møtte meg
;
det er best å ikkje la seg forvirre
Artikkelside
forvirra
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
forvirre
Tyding og bruk
forfjamsa
,
fortulla
;
usikker
(2)
,
desorientert
Døme
dei var forvirra og usikre
;
eg kjenner meg litt forvirra
rotete
,
ugrei
(1)
Døme
ei forvirra framstilling
Artikkelside
usamanhengande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
springande,
forvirra
,
uklar
Døme
ei
usamanhengande
framstilling
;
tale
usamanhengande
Artikkelside
susete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
forvirra, fortumla
Døme
bli susete i hovudet
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
dreie hovudet rundt på
Tyding og bruk
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
;
Sjå:
dreie
,
hovud
Artikkelside
dreie
dreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
få til å svive rundt ein akse
;
sveive
,
svinge
(2)
,
snu
(
2
II
, 1)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
dreie rattet
;
dreie på rattet
;
dreie på hovudet
ta ei ny retning
Døme
vinden dreier vestleg
runde til, forme (eit emne som roterer) med skjerereiskap
;
svarve
(2)
Døme
dreie ein bolle
forme,
til dømes
leirgods, ved hjelp av
dreieskive
(1)
slå
(
2
II
, 1)
Døme
dreie til ein
Faste uttrykk
dreie av
manøvrere frå vinden eller kursen
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
dreie rundt veslefingeren
ha makta over
dreie seg om
snu seg rundt
dreie seg om på hælen
handle om, gjelde
det er pengar att, det kan dreie seg om 50 000 kr
Artikkelside
stell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stelle
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeid med å halde rein
eller
i orden
;
pass
(
4
IV)
,
tilsyn
Døme
pass og stell av barn
;
plantene skal ha rett stell for å trivast
;
han tek seg av stellet i fjøset
som etterledd i ord som
barnestell
fjøsstell
hagestell
orden, skikk
Døme
få stell på noko
;
det er ikkje stell på nokon ting
brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman
;
i ord som
dokkestell
,
koppestell
og
understell
brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon
;
verk
(
2
II
, 5)
;
i ord som
helsestell
,
skulestell
,
vegstell
Faste uttrykk
for eit stell!
brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
heile stellet
alt saman
;
heile stasen
gjennomføre heile stellet aleine
på stell
i orden
alt er på stell hos oss
rusk, tullete, forvirra
;
på styr
er du på stell?
smått stell
dårlege greier
det var smått stell med rosande ord
;
det er smått stell heime hos henne
styre og stell
offentleg administrasjon
bli vald inn i styre og stell
arbeid, verksemd, virke
ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside
ørsken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ør
Tyding og bruk
fortulla
,
forvirra
(1)
,
ør
(1)
Døme
vere
ørsken
i hovudet
Artikkelside
søvndrukken
,
svevndrukken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tung eller ør av søvn
;
søvnig
Døme
han svarte søvndrukken og forvirra på telefonen
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100