Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

forville

forvilla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og vill

Tyding og bruk

føre vill, villeie;
forderve moralsk
Døme
  • forville nokon;
  • forville hugen

Faste uttrykk

  • forville seg
    • gå seg bort, fare vill (1);
      hamne på feil stad
      • sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter;
      • vi forvillar oss uti myrområde;
      • ho har forvilla seg inn i feil yrke
    • om dyr og planter: bli vill (1)(etter å ha vore tam eller dyrka)
      • krokusen har forvilla seg frå gamle hagar

forvilla

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han lullar seg inn i forvilla førestellingar;
    • ho såg inn i dei forvilla auga;
    • ein forvilla italiensk turist
  2. om planter og dyr: som før har vore dyrka eller tamme, men som no finst vilt i naturen
    Døme
    • villaksen er truga av forvilla oppdrettslaks;
    • linplanta kan ein enkelte stader finne forvilla

forville seg

Tyding og bruk

Sjå: forville
  1. hamne på feil stad
    Døme
    • sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter;
    • vi forvillar oss uti myrområde;
    • ho har forvilla seg inn i feil yrke
  2. om dyr og planter: bli vill (1)(etter å ha vore tam eller dyrka)
    Døme
    • krokusen har forvilla seg frå gamle hagar

buskfuru, buskfure

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

planta eller forvilla lite tre i furufamilien, opphavleg frå fjellstrøka i Mellom- og Sør-Europa;
Pinus mugo

bukketorn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

planta eller forvilla tornete busk i søtvierfamilien med fiolette blomstrar og raudgule bær;
Lycium barbarum

villkatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vill katteart som lever i skogane i Sør-Europa;
    Felis sylvestris
  2. forvilla tamkatt
    Døme
    • ein villkatt har ungar i løa
    • i overført tyding:
      • ho er litt av ein villkatter temperamentsfull

forvilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere forvilla eller villeia;
    uklar og forvirra tilstand eller stode
    Døme
    • konspirasjonsteoriar er ei typisk forvilling;
    • den nye lova skapte forvilling
  2. det at planter og dyr blir forvilla
    Døme
    • forvilling av settefisk;
    • forvillinga av framande arter er eit trugsmål mot norsk natur

fortulla

adjektiv

Tyding og bruk

forvirra, fortumla, forvilla
Døme
  • han var heilt fortulla av oppstyret