Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

fortelje

fortelja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk, norrønt fyrtelja, jamfør for- (2; samanheng meg tale (1

Tyding og bruk

gje ei munnleg framstilling;
gje att, skildre;
Døme
  • fortelje eit eventyr;
  • fortel meg om det som hende!
  • kven har fortalt det?
  • minnesmerka fortel mykje;
  • ikkje alle historier let seg fortelje
Artikkelside

oppklaringsprosent, oppklåringsprosent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tal som fortel kor stor del av politisaker som blir oppklarte, målt i prosent
Døme
  • politiet jobbar mot ein høgare oppklaringsprosent
Artikkelside

-kubikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

etterledd i ord for motorar eller motorsyklar der førsteleddet fortel kor stort sylindervolumet er
Døme
  • kjøpe seg ein 250-kubikkar
Artikkelside

forteljarstemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stemme (1, 1) eller person som fortel historia i ein tekst, ein film eller liknande;
Døme
  • romanen skiftar forteljarstemme kvart kapittel;
  • ei tydeleg forteljarstemme
Artikkelside

forteljarrøyst

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røyst (2) eller person som fortel historia i ein tekst, ein film eller liknande;
Døme
  • ho er forteljarrøysta i filmen
Artikkelside

nytestament, nytestamente

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: skriftene i Det nye testamentet
    Døme
    • Nytestamentet fortel om Jesu liv
  2. bok som inneheld Det nye testamentet
    Døme
    • dele ut nytestament til konfirmantane
Artikkelside

-låten

adjektiv

Opphav

norrønt -látr, av lát ‘åtferd’; jamfør bokmål -laden

Tyding og bruk

som er slik i veremåte som førsteleddet fortel om;
Artikkelside

munter

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. i godt humør;
    lystig, livleg, skjemtesam
    Døme
    • ein munter fyr;
    • vere i muntert lag;
    • muntre historier
    • brukt som adverb:
      • han fortel muntert om barndomen
  2. som muntrar opp
    Døme
    • muntre fargar;
    • muntre historier
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

-ling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -lingr

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv som fortel om ein person;
  2. suffiks som dannar substantiv med utgangspunkt i talord for å fortelje kor mange som er fødde i same fødselen;
Artikkelside
Side 1 av 7