Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forsøkje, forsøke

forsøkja, forsøka

verb

Opphav

frå lågtysk, frå tysk ‘søkje mot eit mål’; av for- (2 og søkje (2

Tyding og bruk

gjere eit forsøk på noko
Døme
  • han har forsøkt alt;
  • forsøkje å finne løysingar

Faste uttrykk

  • forsøkje seg
    freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
    • ho forsøkte seg på ein solokarriere

forsøk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘søking mot eit mål’; av forsøkje

Tyding og bruk

  1. det å prøve på noko;
    Døme
    • gjere eit forsøk på å heve båten;
    • forsøk på juks;
    • det er forsøket verdt
  2. det å teste noko vitskapleg;
    Døme
    • drive vitskaplege forsøk
  3. i idrett: kvalifisering
    Døme
    • bli slått ut i forsøket