Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

formidle

formidla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og middel (1

Tyding og bruk

  1. vere mellomledd for;
    hjelpe til å skje;
    Døme
    • ei nettside som formidlar musikk;
    • formidle kontakt
  2. dele vidare kunnskap eller informajon;
    forklare noko på ein pedagogisk måte;
    Døme
    • formidle ei historie
Artikkelside

lære bort

Tyding og bruk

formidle kunnskap eller ferdigheit til andre;
Sjå: lære
Døme
  • ho lærte bort sjølvforsvar
Artikkelside

lære frå seg

Tyding og bruk

formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre;
Sjå: lære
Døme
  • ho var flink til å lære frå seg
Artikkelside

kome i skade for

Tyding og bruk

vere så uheldig;
Sjå: skade
Døme
  • han kom i skade for å formidle faktafeil
Artikkelside

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med
Artikkelside

bustadformidling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å formidle husvære
Døme
  • kommunal bustadformidling
Artikkelside

kople

kopla

verb

Opphav

av lågtysk koppelen; jamfør koppel

Tyding og bruk

  1. binde saman hundar i koppel (1);
    setje koppel (2) på hund
  2. feste to eller fleire einskilddelar saman;
    binde saman
    Døme
    • kople saman systema;
    • kople til høgtalaren
  3. bringe saman;
    sameine
    Døme
    • dei kopla politikarar og næringsliv
  4. finne samanheng mellom fenomen, hendingar eller personar
    Døme
    • kople lyd med bokstav
  5. formidle kontakt mellom to personar
    Døme
    • ho kopla forfattaren med den kjende saksofonisten

Faste uttrykk

  • kople av
    ta pause frå noko;
    slappe av
    • kople av frå kjas og mas i byen
  • kople frå
    bryte sambinding med;
    losne frå
    • kople frå vogna
  • kople inn
    • setje ei eining i samband med ei anna;
      setje i funksjon;
      slå på
      • kople inn straumen
    • involvere i ei sak eller ein prosess
      • politiet er kopla inn
  • kople om
    • endre sambandet mellom delar, gjenstandar eller nettverk
      • kople om leidningane
    • endre tankemønster eller liknande
      • det er ikkje lett å kople om mentalt
  • kople opp
    setje i drift;
    montere
    • kople opp nytt datautstyr
  • kople opp mot
    • bringe ei eining i kontakt med ei anna
      • høgspentlinjene skal koplast opp mot sjøkabelen
    • knyte eit forhold eller ei sak til noko anna
      • ulykka vart kopla opp mot alkoholbruken i gjengen
  • kople ut
    • setje ut av funksjon;
      slå av
      • kople ut straumen
    • slutte å tenkje på
      • no må du prøve å kople ut problema
Artikkelside

mekling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å mekle (1), til dømes i arbeidstvistar
    Døme
    • tvungen mekling;
    • frivillig mekling;
    • dei kravde meklinga avbroten
  2. det å formidle kjøp og sal av verdipapir, eigedom eller liknande;
    jamfør mekle (2)
    Døme
    • mekling av verdipapir
Artikkelside

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside

popularisator

substantiv hankjønn

Uttale

popularisaˊtor, i fleirtal popularisaˊtorar; popularisatoˊrar

Opphav

jamfør popularisere og -ator

Tyding og bruk

person som framstiller vitskaplege emne i lettfatteleg form
Døme
  • ho er ein popularisator som kan formidle fagfilosofi
Artikkelside
Side 1 av 4