Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
72 treff
Nynorskordboka
72
oppslagsord
flott
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flot
;
truleg
samanheng
med
flyte
(
1
I)
eller
flot
(
1
I)
Tyding og bruk
flat og jamn mark
;
skoglaus flate
Artikkelside
flot
3
III
,
flòt
3
III
,
flott
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
ikkje på grunn
;
flytande
Døme
båten er
flot
;
få skipet flott
Artikkelside
flott
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ser svært fin ut
;
vakker
(1)
,
elegant
(1)
,
praktfull
Døme
eit flott hus
;
flott natur
brukt som adverb
ta seg flott ut
overdådig
,
luksuriøs
Døme
ha flotte vanar
brukt som adverb
leve flott
med gode resultat eller prestasjonar
;
som er bra eller vellykka
;
framifrå
(1)
,
glimrande
Døme
ein flott eksamen
;
det vart ein flott sommar
brukt som adverb
greie noko flott
Artikkelside
flotte
flotta
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
flotte seg
spandere på seg
;
leve raust
;
briljere (med)
flotte seg med luksuriøse hytter og dyre båtar
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Døme
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Døme
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Døme
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Døme
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Døme
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Døme
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Faste uttrykk
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som er tøygd
eller
stramma ut
;
fast, strak, utspend
Døme
stram line
som sit tett og fast kring noko
Døme
beltet var for stramt
;
buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak, spenstig
;
fast, korrekt, skikkeleg
Døme
ein stram fyr
;
gjere stram honnør
som tar seg godt ut
;
flott, elegant
Døme
han er verkeleg stram i den nye dressen
spent, stiv
;
streng
Døme
eit stramt drag om munnen
;
bli stram i maska
om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt
;
sterk
Døme
ei stram lukt
som det finst lite av eller er sterkt avgrensa
;
hard, knapp, streng
Døme
eit stramt budsjett
;
det er ein stram arbeidsmarknad
;
stramme tidsrammer
Faste uttrykk
på stram line
med avgrensa spelerom
;
situasjon der ein må ta ulike omsyn
den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest
Artikkelside
storverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
handling som det går gjetord om
;
stordåd
flott, stort bokverk
Døme
gje ut eit storverk om bygdene i Noreg
Artikkelside
storveges
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etterleddet av
veg
med tyding ‘måte’
Tyding og bruk
som er særs bra
;
flott, storfelt
Døme
vêret var storveges
Artikkelside
storfelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
felle
(
3
III)
Tyding og bruk
som gjev eit ageleg inntrykk
;
drusteleg, flott, mektig
;
imponerande
Døme
eit storfelt utsyn
som slår stort på
;
djerv, vågal
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Døme
snakke saman
;
snakke med kvarandre
;
snakke på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
skravle
Døme
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakke høgt
drøfte
Døme
snakke forretningar
sladre
Døme
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
politikaren snakkar til heile landet
irettesetje
det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100