Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 174 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

prydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er til pryd;
vakker og sirleg;
staseleg, fin
Døme
  • ei prydeleg handskrift

pusling 1, putling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sysle med noko;
Døme
  • pusling i hagen er fin avkopling

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

retteleg

adjektiv

Opphav

norrønt réttligr, réttiliga

Tyding og bruk

  1. som nokon eller noko skal vere;
    verkeleg, ordentleg, skikkeleg
    Døme
    • eit retteleg slag
  2. brukt som adverb: heilt (ut), reint, til gagns;
    svært
    Døme
    • det var retteleg ein kraftkar;
    • ein retteleg fin dag
  3. brukt som adverb: med rette
    Døme
    • få det som ein retteleg har krav på

representant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør representere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere representant for eit firma
  2. typisk eller karakteristisk døme
    Døme
    • ein fin representant for ungdomen

brillefin

adjektiv

Tyding og bruk

særs fin;
glimrande
Døme
  • ei brillefin framføring
  • brukt som adverb:
    • dei song brillefint

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; av latin proprius ‘særskild, spesiell’

Tyding og bruk

pen og pynteleg, ordentleg;
skikkeleg, grundig;
reinsleg
Døme
  • propert arbeid;
  • ein arbeidsam og proper mann

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante

merinosau

substantiv hankjønn

Opphav

av merino

Tyding og bruk

opphavleg spansk sauerase med mykje og fin ull