Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
177 treff
Nynorskordboka
177
oppslagsord
fest
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
festr
;
av
fast
Tyding og bruk
truloving
Artikkelside
fest
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
festr
;
same opphav som
fest
(
1
I)
Tyding og bruk
landtau
eller
fangline
til å feste båt med
Artikkelside
fest
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
samanheng
med
ferie
Tyding og bruk
religiøs høgtid
som etterledd i ord som
lauvhyttefest
påskefest
julefest
selskapeleg samkome,
kalas
;
tilstelling
,
feiring
;
drikkelag
,
rangel
(
1
I)
Døme
gå på fest
;
invitere heile familien til fest
;
ta seg ein fest
;
festen varte til langt på natt
som etterledd i ord som
avskilsfest
dansefest
juletrefest
glede
(
1
I)
,
hugnad
Døme
det var ein fest å kome dit
;
livet med deg er ein fest
Artikkelside
feste
2
II
festa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
festa
Tyding og bruk
gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
Døme
feste båten
;
feste biletet på veggen
;
ankeret festa seg ikkje i botnen
i overført tyding: holde fast
;
rette
(
2
II
, 3)
Døme
feste blikket på kvarandre
;
feste lit til systemet
;
feste noko i minnet
bygsle
(1)
tomt eller jord
Døme
feste gard
om eldre forhold: ta i teneste
;
tilsetje
(2)
,
engasjere
(1)
om eldre forhold: trulove (seg med)
;
jamfør
trulove seg
Døme
feste seg
;
feste ei kvinne
Faste uttrykk
feste til/på papiret
skrive ned
han festa tankane sine til papiret
;
avtalen er festa på papiret
feste seg
ta teneste
feste seg ved
leggje merke til
;
leggje vekt på
Artikkelside
feste
3
III
festa
verb
Vis bøying
Opphav
av
fest
(
3
III)
Tyding og bruk
halde eller vere med på
fest
(
3
III
, 2)
;
ture
(
2
II
, 2)
Døme
dei festa heile natta
;
vere fæl til å feste
Artikkelside
få/stelle/lage i stand
Tyding og bruk
lage til, organisere
;
ordne
;
Sjå:
stand
Døme
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
stakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stakkr
‘kufte’, truleg av
stak
(
k
)
a
‘skinn’
Tyding og bruk
skjørt
(1)
, særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
Døme
sy seg ny stakk
i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
som etterledd i ord som
skinnstakk
Artikkelside
selskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, av
selle
‘kamerat’,
opphavleg
‘samling av kameratar’
;
jamfør
norrønt
selskapr
Tyding og bruk
omgang
(
2
II
, 1)
,
samvære
(1)
Døme
eg såg han i selskap med ein framand mann
;
kan du halde meg med selskap ei stund?
eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap
;
han fekk seg hund for selskaps skuld
sosial samkome
;
gjestebod
,
fest
(
3
III
, 2)
Døme
skal du ha selskap på bursdagen din?
vi er bedne i selskap neste helg
som etterledd i ord som
barneselskap
cocktailselskap
juleselskap
samling av folk
;
gruppe av menneske
Døme
selskapet sit til bords no
som etterledd i ord som
reiseselskap
økonomisk verksemd
som etterledd i ord som
aksjeselskap
dotterselskap
IT-selskap
samskipnad med eit visst føremål
;
lag
(6)
Døme
eit vitskapleg selskap
som etterledd i ord som
misjonsselskap
skogselskap
Faste uttrykk
det gode selskap
den fornemme og kultiverte delen av samfunnet
;
ei leiande gruppe
etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside
det søte livet
Tyding og bruk
leve eit liv i fest og luksus
;
Sjå:
søt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100