Avansert søk

104 treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

farleg

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (1

Tyding og bruk

  1. som er ein fare;
    Døme
    • farleg skuleveg;
    • det er farleg å gå her;
    • farlege situasjonar;
    • farlege stoff
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • litt farleg fort;
    • farleg lite

Faste uttrykk

  • ikkje så farleg
    som ikkje gjer noko
  • leve farleg
    utsetje seg for farar;
    ta risikofylte val

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Døme
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert

spesialavfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avfall som kan føre til farleg forureining og derfor skal handsamast på ein særeigen måte

ulveflokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. samling av ulv som lever og jaktar saman
    Døme
    • møte på ein farleg ulveflokk i fjellet
  2. i overført tyding: omsynslaus eller vondsinna gruppe
    Døme
    • dei kriminelle ulveflokkane i storbyen

trøbbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk trouble; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. noko som gjer noko vanskeleg;
    bry (1, vanske, problem
    Døme
    • lage trøbbel for nokon;
    • ha trøbbel med bilen
  2. risikabel eller farleg situasjon
    Døme
    • havne i trøbbel på byen;
    • dei folka betyr trøbbel

tenestetillegg, tenesttillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. økonomisk godtgjersle til vernepliktige soldatar, i tillegg til fri kost, klede og innkvartering
  2. særleg godtgjersle som gjev kompensasjon for farleg eller ulagleg teneste

i løvegapet

Tyding og bruk

på ein farleg stad eller i ein vanskeleg og lei situasjon;
Sjå: løvegap
Døme
  • ministeren vågde seg inn i løvegapet

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at eit samfunn skal fungere
    Døme
    • straumnettet er kritisk infrastruktur i eit moderne samfunn
  5. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane

løvegap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gap (2, 1) på ei løve

Faste uttrykk

  • i løvegapet
    på ein farleg stad eller i ein vanskelig og lei situasjon
    • ministeren vågde seg inn i løvegapet

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren