Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

faktisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; av faktum

Tyding og bruk

  1. verkeleg, reell
    Døme
    • den faktiske situasjonen;
    • faktiske opplysningar
  2. brukt som adverb: i røynda;
    i grunnen, sant å seie
    Døme
    • eg veit faktisk ikkje

ha snøring

Tyding og bruk

ha kunnskap;
Sjå: snøring
Døme
  • foreldra mine har faktisk ikkje snøring;
  • han hadde god snøring på dette faget

snøring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. innretning som kan snørast igjen
    Døme
    • sko med snøring;
    • anorakk med snøring i livet

Faste uttrykk

  • ha snøring
    ha kunnskap;
    ha peiling (2)
    • foreldra mine har faktisk ikkje snøring;
    • han hadde god snøring på dette faget

forhalde seg

Tyding og bruk

Sjå: forhalde
  1. oppføre seg;
    fare fram;
    vere
    Døme
    • ein lyt forhalde seg roleg;
    • saka forheld seg slik dei seier
  2. vere ein samanheng;
    ha seg;
    Døme
    • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen

sjølvoppfyllande

adjektiv

Tyding og bruk

som går i oppfylling utan påverknad utanfrå

Faste uttrykk

  • sjølvoppfyllande profeti
    det at forventingar til at noko særskilt skal hende, medverkar til at det faktisk hender

tuttifruttismak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(kunstig) smak av fleire frukter;
Døme
  • tran med tuttifruttismak er faktisk ikkje så verst

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

reell

adjektiv

Opphav

frå latin realis; same opphav som real (2

Tyding og bruk

  1. som eksisterer;
    verkeleg, faktisk;
    til skilnad frå imaginær
    Døme
    • eit reelt framsteg
  2. Døme
    • ha reelle hensikter

Faste uttrykk

  • reelle tal
    samnemning for alle rasjonale og irrasjonale tal;
    motsett imaginære tal
  • reelt sett
    i røyndomen
    • reelt sett er selskapet på randa av konkurs

profeti

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. forkynning av ei guddomleg openberring

Faste uttrykk

  • sjølvoppfyllande profeti
    det at forventingar til at noko særskilt skal hende, medverkar til at det faktisk hender