Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

førebuing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • førebuingane til jula

sturten

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

hurten

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

ta på sparket

Tyding og bruk

Sjå: spark
  1. sparke beinveges vidare
    Døme
    • ta ballen på sparket
  2. prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
    Døme
    • hen tok utfordringa på sparket

spark 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spark ‘tramp’; av sparke

Tyding og bruk

sparkande rørsle;
spenn eller støyt med foten
Døme
  • få eit spark i baken

Faste uttrykk

  • kome med eit spark til
    rakke ned på;
    vere spydig mot
  • ta på sparket
    • sparke beinveges vidare
      • ta ballen på sparket
    • prøve å meistre (noko) utan førebuing, eller utan å dryge
      • hen tok utfordringa på sparket

oppvarming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å varme opp
    Døme
    • elektrisk oppvarming
  2. løping eller anna førebuing for å gjere kroppen varm før ein idrettskonkurranse
    Døme
    • vere nøye med oppvarminga før ei tevling
  3. det å opptre før ein konsert for å få opp stemninga
    Døme
    • dei spelar som oppvarming for dei profesjonelle musikarane

Faste uttrykk

hæl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Tyding og bruk

  1. bakre del av ein fot
    Døme
    • hælane saman!
    • snu seg på hælen
  2. bakarste del av sokk, strømpe eller skotøy
    Døme
    • strikke nye hælar på sokkane;
    • sko med høge hælar

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (nokon)
    • konkurrenten ligg hakk i hæl
  • hælane i taket
    full fest
  • i hælane på
    like bak, tett etter (nokon)
    • ungen gjekk i hælane på faren
  • kome på hælane
    bli tvungen på defensiven
  • ta på hælen
    ta på sparket, utan førebuing

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvyrden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen;
    • ho har tomatar langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!

direkte

adjektiv

Uttale

direkˊte eller  dirˊekte

Opphav

av latin dirigere

Tyding og bruk

  1. utan omvegar eller avbrot
    Døme
    • direkte vegsamband
    • brukt som adverb
      • gå direkte heim
  2. utan mellomledd;
    beinveges;
    til skilnad frå indirekte
    Døme
    • ha direkte kjennskap til noko;
    • den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
    • brukt som adverb
      • kjøpe direkte frå produsent
  3. som går rett på sak;
    beintfram
    Døme
    • eit direkte spørsmål;
    • dei tykte han var for direkte
  4. brukt som adverb: rett og slett;
    heilt
    Døme
    • direkte pinleg;
    • dette er direkte feil;
    • det er direkte farleg å køyre på denne vegen;
    • ei ordning som er direkte i strid med lova

Faste uttrykk

  • direkte aksjon
    utanomparlamentarisk kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje eller liknande
    • gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • direkte skatt
    skatt av inntekt og formue
  • direkte tale
    • ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
    • klart og skjøneleg språk
      • ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
  • direkte val
    val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament eller liknande;
    til skilnad frå indirekte val
  • på direkten
    • utan førebuing;
      på sparket
      • ta utfordringa på direkten
    • i direktesending
      • bli intervjua på direkten
    • i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
      • skåre på direkten

tilreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk