Avansert søk

861 treff

Nynorskordboka 861 oppslagsord

får

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; norrønt fær

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • svart får
    medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
    • for resten av familien var ho eit svart får;
    • han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?

få 3

verb

Opphav

norrønt fá ‘måle, pryde’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få lakenet i sola
  2. bløyte og løyse opp;
    Døme
    • få hamp;
    • få bast

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. lage lange, høge lydar;
    Døme
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Døme
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet

alderspensjonist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som får alderspensjon

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter

heimelsmann

substantiv hankjønn

Opphav

av heimel (1

Tyding og bruk

  1. person som ved sal eller overføring av ein ting eller rett har ansvar for at kjøpar eller mottakar får heimel (1, 1) på tingen eller retten
  2. person som er kjelde for ei opplysning;

herke 2, herkje

herka, herkja

verb

Opphav

jamfør norrønt herkja ‘slite seg fram’; samanheng med hark (2 og herk til dels med I hork

Tyding og bruk

  1. binde eller sy saman fort eller slurvete;
    arbeide slurvete, få noko kleint til
    Døme
    • herkje noko til;
    • herkje noko i hop
  2. halde att, hindre;
    hekte borti, skrape
    Døme
    • herkje hesten – stramme taumane på hesten så han ikkje får ete;
    • saumen i meien herkjer;
    • buksa herkjer – hindrar rørsla;
    • det herkjer i – noko grip tak og held att;
    • tauenden herkte seg fast – festa seg kring noko og heldt att

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. vere eller bli trong
    Døme
    • buksa strammar kring livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjere knappare
    • stramme inn pengebruken
  • stramme inn på
    gjere (noko) knappare
    • stramme inn på pengebruken
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesetje;
    refse (ein annan)
    • vi får stramme han opp litt