Avansert søk

395 treff

Nynorskordboka 395 oppslagsord

evne 2

evna

verb

Tyding og bruk

ha evne (1, 1) til;
vere i stand til;
Døme
  • eg evnar ikkje meir

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre

språkkunnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å snakke, skrive og forstå eit språk
    Døme
    • lesing er bra for å auke språkkunnskapen
  2. kunnskap om språk
    Døme
    • språkkunnskap som skulefag

sprengkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kraft som sprengstoff utviklar når det eksploderer
  2. i overført tyding: evne til å gjere seg gjeldande;
    Døme
    • eit rykte med ei viss sprengkraft

gjevnad, givnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha den gjevnaden at ein er tolsam
  2. Døme
    • ha gjevnad for musikk

sisu

substantiv hankjønn

Opphav

frå finsk ‘det indre’

Tyding og bruk

evne til å halde ut og ikkje gje seg så lett;
innsatsvilje, tæl
Døme
  • ha sisu;
  • finsk sisu gav siger

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig

uthald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å halde ut;
    evne til å halde ut, trott
  2. det å halde seg lenge;
    (lang) brukstid;

spenst

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; av spenstig

Tyding og bruk

evne til å hoppe eller sprette
Døme
  • ha god spenst