Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ef, if; samanheng med eve (1 og eve (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå i evet om noko
  2. Døme
    • merke korkje ev eller tev
  3. Døme
    • det finst ikkje ev i det

eve 4

eva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt efa, ifa

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • eve seg
    vere i tvil, nøle, kvi seg
    • stå og eve seg;
    • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet

elektronvolt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måleining for energi i atomfysikk, kjernefysikk og partikkelfysikk;
symbol eV

eu-

prefiks

Uttale

ev-

Opphav

av gresk eu ‘god(t), vel’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i nokre importord for å vise at noko er godt eller vel;
delvis jamstilt med ev-;
i ord som eufori, eugenikk og eutrof

evlaus

adjektiv

Opphav

av ev og -laus

Tyding og bruk

  1. Døme
    • seie det evlaust;
    • gjere det evlaust

eventuell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin eventus ‘utfall, hending’

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli tilfellet;
    forkorta ev.
    Døme
    • i ein eventuell krig;
    • eventuelle feil må meldast til styret
  2. brukt som adverb: i påkomande tilfelle, i så fall, om det blir aktuelt
    Døme
    • kan de eventuelt handle inn?
    • du kan eventuelt sende ei melding viss du kjem
  3. brukt som substantiv: siste post på dagsordenen (der saker som ikkje står oppførte, kan takast opp)
    Døme
    • er det saker til eventuelt?

eve 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kome i eve om noko;
  • vere i eve

eve 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med ev og eve (4

Tyding og bruk

Døme
  • sjå evene etter noko

ev.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for eventuell
Døme
  • det kan ev. bli aktuelt seinare

evergreen

substantiv hankjønn

Uttale

evˊvergrin

Opphav

frå engelsk ‘alltid grøn, eviggrøn’

Tyding og bruk

eldre slager (1) som held seg populær
Døme
  • bandet framfører ein evergreen