Avansert søk

99 treff

Nynorskordboka 99 oppslagsord

endeleg

adjektiv

Opphav

norrønt endaligr; jamfør lågtysk endelik

Tyding og bruk

  1. som har ein ende;
    avgrensa
    Døme
    • endelege storleikar
  2. gjeldande til slutt;
    Døme
    • avgjerda er endeleg;
    • eit endeleg standpunkt;
    • det endelege utfallet av saka
    • brukt som adverb:
      • saka er endeleg avgjort
  3. brukt som adverb: til sist, omsider
    Døme
    • endeleg kom dei da;
    • endeleg vart eg ferdig med arbeidet
  4. brukt som adverb: svært gjerne, plent (1);
    Døme
    • når du endeleg vil, så;
    • gløym endeleg ikkje dette!

ultimat

adjektiv

Opphav

av engelsk ultimate ‘sist’; jamfør ultimatum og ultimo

Tyding og bruk

  1. som reelt sett gjeld;
    Døme
    • det ultimate spørsmålet;
    • å vinne er det ultimate målet hans
  2. best tenkjelege;
    Døme
    • få den ultimate opplevinga;
    • planleggje den ultimate ferien

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. i overført tyding: i uttrykk for byrd eller ansvar
    Døme
    • ha mykje ansvar på skuldrene sine;
    • ei tung byrd fall frå skuldrene mine
  3. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  4. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skepna, samanheng med skape

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt);
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein;
  3. livsløp, historie;
  4. endeleg utfall;
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv;

Faste uttrykk

om og men

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

innvendingar og motseiingar;
Døme
  • dei gjorde jobben utan noko om og men;
  • etter mykje om og men kom dei endeleg av garde;
  • ta fatt etter mykje om og men

seinking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • etter mange års seinking starta endeleg bygginga av ny skule

stable seg

Tyding og bruk

reise seg ustøtt og langsamt;
Sjå: stable
Døme
  • eg stabla meg endeleg ut av senga;
  • han klarar knapt å stable seg på beina

standhaftigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere utholdande og standhaftig
Døme
  • standhaftigheita hennar har endeleg bore frukt

stable

stabla

verb

Opphav

av stabel

Tyding og bruk

leggje opp (like ting) i ein ordna haug;
leggje i stabel (1);
Døme
  • stable stolar;
  • dei stabla veden opp i vedskjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable ei ny regjering på beina;
    • dei stabla eit lag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsamt
    • eg stabla meg endeleg ut av senga;
    • han klarar knapt å stable seg på beina