Nynorskordboka
skjebne
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skjebne | skjebnen | skjebnar | skjebnane |
Opphav
jamfør norrønt skepna, samanheng med skapeTyding og bruk
- det som er fastsett for ein (av ei høgare makt);
- noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein;
- livsløp, historie;
- endeleg utfall;
- i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv;
Faste uttrykk
- utfordre skjebnengjere noko vågalt;
utfordre lagnaden