Avansert søk

99 treff

Nynorskordboka 99 oppslagsord

endeleg

adjektiv

Opphav

norrønt endaligr; jamfør lågtysk endelik

Tyding og bruk

  1. som har ein ende;
    avgrensa
    Døme
    • endelege storleikar
  2. gjeldande til slutt;
    Døme
    • avgjerda er endeleg;
    • eit endeleg standpunkt;
    • det endelege utfallet av saka
    • brukt som adverb:
      • saka er endeleg avgjort
  3. brukt som adverb: til sist, omsider
    Døme
    • endeleg kom dei da;
    • endeleg vart eg ferdig med arbeidet
  4. brukt som adverb: svært gjerne, plent (1);
    Døme
    • når du endeleg vil, så;
    • gløym endeleg ikkje dette!

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skepna, samanheng med skape

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt);
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein;
  3. livsløp, historie;
  4. endeleg utfall;
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv;

Faste uttrykk

om og men

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

innvendingar og motseiingar;
Døme
  • dei gjorde jobben utan noko om og men;
  • etter mykje om og men kom dei endeleg av garde;
  • ta fatt etter mykje om og men

seinking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • etter mange års seinking starta endeleg bygginga av ny skule

stable seg

Tyding og bruk

reise seg ustøtt og langsamt;
Sjå: stable
Døme
  • eg stabla meg endeleg ut av senga;
  • han klarar knapt å stable seg på beina

standhaftigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere utholdande og standhaftig
Døme
  • standhaftigheita hennar har endeleg bore frukt

stable

stabla

verb

Opphav

av stabel

Tyding og bruk

leggje opp (like ting) i ein ordna haug;
leggje i stabel (1);
Døme
  • stable stolar;
  • dei stabla veden opp i vedskjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable ei ny regjering på beina;
    • dei stabla eit lag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsamt
    • eg stabla meg endeleg ut av senga;
    • han klarar knapt å stable seg på beina

tentativ

adjektiv

Opphav

av latin tentare ‘forsøke, prøve seg fram’

Tyding og bruk

som ikkje er endeleg fastsett;
Døme
  • setje ein tentativ dato for bryllaupet;
  • gjere eit tentativt anslag

senke seg

Tyding og bruk

Sjå: senke
  1. røre seg nedover
    Døme
    • brystkassa heva og senka seg med pusten
  2. breie seg utover
    Døme
    • mørkeret senka seg over landskapet;
    • julefreden hadde endeleg senka seg