Avansert søk

185 treff

Nynorskordboka 185 oppslagsord

ende 4

enda

verb

Opphav

norrønt enda; av ende (1

Tyding og bruk

  1. gjere slutt på;
    Døme
    • han enda livet sitt for eiga hand
    • brukt som adjektiv
      • flytte heim etter enda studium
  2. ta ende;
    slutte på ein særskild måte;
    få som endepunkt
    Døme
    • krigen enda i 1945;
    • møtet enda i kaos;
    • filmen endar godt;
    • ordet endar på ‘t’;
    • han enda som biskop;
    • bilen enda i sjøen

Faste uttrykk

  • ende opp
    til slutt vere på ein viss stad, i ein viss tilstand, i ei viss rolle eller liknande;
    få som endeleg resultat
    • bilete som endar opp på internett;
    • ende opp i kaos;
    • stadig fleire barn endar opp med delt bustad;
    • ho enda opp som gartnar
  • ende sine dagar
    slutte å eksistere;
    døy
    • ho enda sine dagar i 1920;
    • flyet enda sine dagar på ein fjelltopp

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

ende 2

adjektiv

Opphav

same opphav som ende (1

Tyding og bruk

oppbrukt
Døme
  • pengane er ende;
  • skuledagen var ende;
  • når veden er ende, sloknar elden

ende 3

adverb

Opphav

same opphav som ende (1

Tyding og bruk

beint, rakt, rett
Døme
  • sige ende ned;
  • berget står ende opp;
  • gje seg ende over;
  • rope ende over seg

sisteplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plassering som den siste eller dårlegaste i ein konkurranse eller rangering;
Døme
  • ende på sisteplass

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut eller forlate
    Døme
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut;
    dør, port
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • bussen har utgang bak
  3. siste del eller rest av noko;
    slutt, ende
    Døme
    • innan utgangen av året
  4. resultat av hendingsforløp, prosess eller liknande;
    utfall, følgje
    Døme
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  5. punkt der eit signal blir sendt ut frå eit elektronisk apparat
    Døme
    • utgang for platespelar
  6. i bridge: avslutta serie med spel
  7. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt

snert

substantiv hankjønn

Opphav

av snerte (1

Tyding og bruk

  1. ytste ende;
  2. Døme
    • så vidt sjå snerten av ein
  3. slag, smekk
    Døme
    • få ein snert av pisken
  4. Døme
    • eit kåseri med satiriske snertar
  5. kraft, klem
    Døme
    • eit slag med snert i
  6. Døme
    • eit innlegg med snert

tjo 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þjó ‘tjukklår, seteball’

Tyding og bruk

ende av ljå eller sigd som går inn i skaftet;

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvass, skarp ende;
    Døme
    • ei nål endar i ein spiss
  2. fremste delen av noko
    Døme
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som merkjer seg ut;
    Døme
    • spissane i fagrørsla
  4. i fotball: angrepsspelar i fremste lagdelen
    Døme
    • spele spiss;
    • eit lag har til vanleg ein eller to spissar
  5. skjerpande smakstilsetjing
    Døme
    • setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i leiinga av;
    i brodden for
    • stå i spissen for arbeidet;
    • gå i spissen for å samle inn pengar
  • setje ein spiss på
    gjere ekstra god;
    auke verknaden av
    • turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
  • setje på spissen
    presse til det ytste;
    framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
    • partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen

trøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. tungt arbeid;
    Døme
    • ein hard trøyt;
    • det var ein god trøyt å kome fram
  2. ende, slutt
    Døme
    • på trøyten