Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

embetseksamen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for universitetseksamen som kravdest for visse stillingar og embete
Artikkelside

teologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld teologi
Døme
  • teologisk embetseksamen;
  • teologiske spørsmål
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

advokat

substantiv hankjønn

Uttale

advokaˊt

Opphav

av latin advocare ‘tilkalle’

Tyding og bruk

  1. person med juridisk embetseksamen som har løyve til å hjelpe andre i rettslege saker;
    Døme
    • rådføre seg med ein advokat
  2. i overført tyding: forkjempar, ivrig talsmann
    Døme
    • ein god advokat for masseidretten

Faste uttrykk

  • djevelens advokat
    person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
Artikkelside

juridikum

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (examen) juridicum

Tyding og bruk

juridisk embetseksamen
Artikkelside

haud

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av latin haud illaudabilis ‘ikkje urosverdig’; jamfør laudabilis

Tyding og bruk

eldre nemning for nest beste karakter til embetseksamen
Døme
  • få ein god haud
Artikkelside

cand.mag.-eksamen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lågare grad (1, 2) av humanistisk, matematisk-naturvitskapleg eller samfunnsvitskapleg embetseksamen;
jamfør cand.mag.
Artikkelside

grunnfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: lågaste steg til historisk-filosofisk eller samfunnsvitskapleg embetseksamen;
til skilnad frå hovudfag og mellomfag
Døme
  • ta norsk grunnfag
Artikkelside

praktikum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

praktisk presteutdanning etter teologisk embetseksamen
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)
Artikkelside