Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

elev

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élever ‘oppsede’

Tyding og bruk

  1. person som får undervisning
    Døme
    • kvar elev skal prøvast i minst eitt fag;
    • lærarar og elevar
  2. Døme
    • han var ein elev av Picasso
Artikkelside

prøvelse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. påkjenning, motgang, (religiøs) krise;
    Døme
    • bli utsett for store prøvelsar i livet
  2. Døme
    • eleven er ein prøvelse for lærarane
Artikkelside

vise til rette/rettes

Tyding og bruk

Sjå: rett
  1. Døme
    • læraren viste eleven til rette
  2. hjelpe, rettleie
    Døme
    • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside

irettesetje, irettesette

irettesetja, irettesetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

klandre eller kritisere for upassande oppførsel
Døme
  • læraren irettesette eleven
Artikkelside

lesing

substantiv hokjønn

Opphav

av lese

Tyding og bruk

det å lese;
Døme
  • øve seg på lesing og skriving;
  • eleven er god i lesing;
  • det blir mykje lesing før eksamen;
  • optisk lesing
Artikkelside

krympe

krympa

verb

Opphav

samanheng med kreppe (2

Tyding og bruk

  1. trekkje seg saman;
    minke i omfang;
    skrumpe inn
    Døme
    • trøya krympar i ermane;
    • tøyet krympar i vask
  2. gjere mindre;
    Døme
    • vi må krympe utgiftene
  3. vri seg eller ynke seg (i smerte, skam eller liknande)
    Døme
    • krympe seg i smerte;
    • eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
  4. feire med å drikke alkohol
    Døme
    • krympe sigeren
Artikkelside

melding

substantiv hokjønn

Opphav

av melde (3

Tyding og bruk

  1. det å melde eller bli meld
    Døme
    • melding av skadar
  2. innhald i noko som blir meldt;
    kunngjering, opplysning, beskjed, rapport
    Døme
    • gje melding om noko;
    • eleven fekk melding med seg heim;
    • det har kome meldingar om nye kampar ved grensa
  3. Døme
    • ho fekk ikkje svar på meldingane ho sende
  4. det å melde (3, 4) i kortspel
    Døme
    • ei dristig melding
  5. omtale, vurdering;
    Døme
    • teaterstykket har fått rosande meldingar
Artikkelside

veslefinger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

den ytste, minste fingeren på ei hand
Døme
  • høgre veslefinger;
  • veslefingeren er ved sida av ringfingeren

Faste uttrykk

  • gje nokon veslefingeren
    gje litt etter, slik at det fører til eit ynske om meir;
    jamfør gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
    • i denne saka er det viktig at partiet ikkje gjev veslefingeren
  • gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
    gjev ein litt etter i ei sak, kan motstandaren sjå det som eit høve til å be om meir
  • tvinne/snurre nokon rundt veslefingeren
    få nokon til å gjere kva det skal vere;
    herse med nokon
    • den nye eleven tvinna resten av klassa rundt veslefingeren
Artikkelside

tvinne/snurre nokon rundt veslefingeren

Tyding og bruk

få nokon til å gjere kva det skal vere;
herse med nokon;
Døme
  • den nye eleven tvinna resten av klassa rundt veslefingeren
Artikkelside
Side 1 av 3