Avansert søk

1888 treff

Nynorskordboka 1888 oppslagsord

eldre

adjektiv

Opphav

norrønt ellri, seint norrønt eldri, samanheng med engelsk old, jamfør tysk alt ‘gammal’, komparativ av gammal; jamfør eldst

Tyding og bruk

  1. av høgare alder, frå lenger tilbake
    Døme
    • du er eldre enn eg;
    • eldre steinalder
  2. nokså gammal;
    Døme
    • eit eldre ektepar;
    • ein eldre mann;
    • i eldre tid;
    • eldre hus;
    • eit eldre blogginnlegg
    • brukt som substantiv: gamle menneske
      • dei eldre;
      • fest for eldre
  3. som har vore lenger på ein stad, i eit yrke eller liknande
    Døme
    • ho er eldre i stillinga enn han

Faste uttrykk

  • den eldre
    brukt etter namn: den eldste av to med same namn (ofte far og son);
    forkorta d.e.
    • Kristian Elster den eldre
  • den eldre generasjonen
    ofte brukt om foreldregenerasjonen eller i samanlikningar mellom dei etablerte versus dei nye
    • samle inn forteljingar frå den eldre generasjonen i bygda
  • på sine eldre dagar
    i alderdomen

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med/ved det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen

kompliment

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Uttale

komplemanˊg

Opphav

same opphav som komplement

Tyding og bruk

  1. rosande omtale retta til ein person;
    Døme
    • gje komplimentar;
    • ho fekk ein kompliment for dialekten sin
  2. om eldre forhold: bukk eller neiing for å uttrykkje vørdnad

flaske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flaska; truleg samanheng med flette (4 , opphavleg ‘behaldar med nettverk kring’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
    Døme
    • saft på flaske;
    • drikke av flaska
  2. innhald i ei flaske (1, 1)
    Døme
    • drikke opp heile flaska
  3. om eldre forhold: lagga trekar

Faste uttrykk

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

personasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av personne ‘person’

Tyding og bruk

  1. brukt nedsetjande: individ, fyr (1
    Døme
    • ein snurrig personasje
  2. i eldre språk: fornem, framståande person

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot

madam

substantiv hokjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

same opphav som madame

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særleg av borgarskapet og den lågare embetsstanden;
    jamfør frue og fru
    Døme
    • madam Larsen
  2. brukt skjemtande om kvinneleg ektefelle eller sambuar
    Døme
    • Nils og madammen drog på bytur

både … og …

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at utsegna gjeld begge (eller alle) ledda;
jamfør både-og;
Sjå: både
Døme
  • både unge og eldre;
  • dei er både store og sterke;
  • både før, under og etter operasjonen

tvangsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: straff i form av fridomstap og (hardt) arbeid under tilsyn, særleg brukt for alkoholikarar, lausgjengarar og liknande
  2. straff i form av hardt arbeid under streng kommando, særleg brukt mot krigsfangar og politiske fangar
  3. arbeid ein er nøydd til å gjere for ein arbeidsgjevar av frykt for økonomiske eller fysiske represaliar
    Døme
    • tiltalt for menneskehandel og tvangsarbeid;
    • mange lever i tvangsarbeid, som prostituerte, hushjelper og bygningarbeidarar