Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9343 treff
Nynorskordboka
9343
oppslagsord
ein
4
IV
,
ei
1
I
adverb
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
om lag
, noko slikt som
Døme
ein fem–seks mil
Artikkelside
ei
2
II
adverb
Opphav
norrønt
eigi
, opphavleg
ne eigi
, der
ne
er nekting
;
samanheng med
nei
(
2
II)
Tyding og bruk
ikkje
Døme
anten du vil eller ei
Faste uttrykk
den gong ei
slik var det ikkje
;
det lykkast ikkje
ho trudde det skulle gå roleg føre seg, men den gong ei
;
dei prøvde å kome seg heim etter uvêret, men den gong ei
ei heller
heller ikkje
oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
kvar einskild i ei større mengd
;
alle
utnytte kvar ein dag
;
det finst risiko i kvar ei sak
;
eg lytta til kvart eit ord
;
dei ropte så kvar ein høyrte det
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
ein
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
det kom ein mann, ei kone og eit barn
;
eit stort hus
;
han er ein ny Garborg
;
eg ser etter ein lege
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
securus
‘sutlaus’
Tyding og bruk
som ikkje fører med seg fare eller risiko
;
ufarleg, trygg
Døme
isen er sikker
;
byggje betre og sikrare vegar
;
her er det sikkert for flaum
;
ha ei sikker stilling
;
gå den sikraste ruta
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skotsikker
trafikksikker
til å stole på
;
påliteleg
Døme
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
eit sikkert middel mot forkjøling
;
sikre teikn og varsel
;
dra sikre slutningar
;
sikkert og visst
brukt som
adverb
: etter alt å døme
;
truleg
Døme
ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil
;
urikkeleg
, overtydd
Døme
ha sikker tru på noko
;
han er sikker på at alle kjem
;
dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande
;
stø
Døme
vere sikker på handa
brukt som
adverb
:
skyte sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
Artikkelside
løn
1
I
,
lønn
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
laun
Tyding og bruk
godtgjersle for eit arbeid
eller
ei teneste
;
påskjøning
Døme
få
løn
for strevet
som etterledd i ord som
bergingsløn
finnarløn
konsekvens,
følgje
(
1
I
, 1)
;
straff
Døme
få
løn
som fortent
fastsett betaling for eit arbeid
;
løning
(2)
Døme
ha høg
løn
;
ha 700 000 i året i
løn
;
få permisjon med full
løn
;
løna har auka det siste året
som etterledd i ord som
akkordløn
industriarbeidarløn
månadsløn
tariffløn
Faste uttrykk
utakk er verdas løn
du får ingen takk for det gode du gjer
Artikkelside
sløre
2
II
sløra
verb
Vis bøying
Opphav
av
slør
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere uklar
;
dimme
(
2
II)
Døme
tynne skyer slørte til himmelen
;
gje ei framstilling som slører til den rette samanhengen
Artikkelside
jamn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
jafn
Tyding og bruk
utan humpar og søkk
;
slett, flat
Døme
ei jamn overflate
;
ein jamn kant
;
vegen er jamn og fin
;
eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
likt fordelt
eller
like tjukk overalt
Døme
leggje på eit jamt lag med sand
;
ein jamn tråd
brukt som
adverb
så kornet jamt
med einsarta konsistens eller struktur
Døme
bland ingrediensane saman til ein jamn masse
utan avbrot og utan merkande endring i intensitet
;
vedvarande, ubroten
;
regelviss
Døme
jamn vind
;
halde jamn fart
;
regne jamt
;
det jamne slitet
;
ei jamn utvikling
;
med jamne mellomrom
like eins
;
like stor, sterk, gjæv
eller liknande
Døme
dei er jamne i styrke
;
dei to konkurrentane var heilt jamne
allmenn, vanleg
;
middels
;
enkel
(3)
Døme
den jamne levemåten
;
det var jamne folk
;
dei kom frå jamne kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Døme
det blir 500 kr jamt
brukt som
adverb
: ofte, alltid
Døme
jamt er det slik
Faste uttrykk
den jamne mann og kvinne
vanlege folk
;
folk flest
jamne tal
tal som kan delast på to utan brøk
;
partal
jamt og samt
støtt og stadig
jamt og trutt
utan avbrot
;
stadig, konstant
utgiftene stig jamt og trutt
jamt over
stort sett, til vanleg
;
gjennomsnittleg
dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
jamt slutt
heilt slutt
på det jamne
av vanleg, ordinært eller middels slag
resultata låg på det jamne
Artikkelside
kjølig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kjøl
(
2
II
, 1)
Tyding og bruk
etter måten kald
;
kjølen
(1)
,
sval
(
2
II)
Døme
ein kjølig sommardag
;
vi får ein kjølig vêrtype dei neste dagane
;
det er litt kjøligare ute ved kysten
i
overført tyding
:
roleg
(4)
;
likeglad
Døme
eit kjølig intellekt
;
få ei kjølig mottaking
brukt som
adverb
vere kjølig vurderande
Artikkelside
smart
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
lur og driven
Døme
ein smart leiar
;
eit smart påfunn
;
det gjeld å vere smartare enn motstandaren
fiks, moderne, tiltalande
Døme
ei smart drakt
i teknologi: programmert til å utføre avanserte oppgåver
;
som har funksjonar som ein datamaskin
;
intelligent
(2)
;
jamfør
smartkort
og
smarttelefon
Døme
smarte produkt som mobiltelefon og nettbrett
;
smarte hus har innretningar som kan fjernstyrast
Artikkelside
1
2
3
…
935
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
935
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100