Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

dreng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drengr ‘(ung) mann, gut’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenestekar på ein gard;
  2. om eldre forhold: medhjelpar
Artikkelside

fale

fala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fala; av fal (3

Tyding og bruk

tinge om (å få kjøpt);
by på;
prøve å få;
ha hug på;
feste (tenarar);
fri til
Døme
  • fale (på) ein hest, ei bok, ein dreng, ei jente
Artikkelside

knekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: soldat, dreng, tenestegut;
    bergverksarbeidar
  2. skøyar, frekk fyr
  3. lågaste biletkort i kortstokk
  4. trekanta eller vinkelforma stykke av tre eller metall som stør hylle eller liknande
Artikkelside

taus 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med tysje og tos

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha både dreng og taus
  2. ugift kvinne, jente(barn)
    Døme
    • to gutar og tre tauser
  3. ugift kvinne som har fått barn;
    nedsetjande: tøyte, flogse (1
Artikkelside

gardsdreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: dreng (1), gardsgut
Artikkelside

byggje 2, bygge 2

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja ‘feste (ei kone), leige bort’, samanheng med bygsel; tidleg samanblanding med byggje (1

Tyding og bruk

  1. leige bort;
    sende i teneste
    Døme
    • byggje bort garden
  2. feste (tenestefolk)
    Døme
    • byggje seg dreng

Faste uttrykk

  • byggje seg bort
    reise i teneste
Artikkelside