Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

dominere

dominera

verb

Opphav

av latin dominari, av dominus ‘herre’

Tyding og bruk

  1. vere herre over, rå over;
    vere særleg framståande, ha overtak eller overvekt
    Døme
    • stormakta dominerer over grannelanda
  2. gjere seg (for mykje) gjeldande
    Døme
    • bygget dominerer i landskapet;
    • norske varer dominerer på marknaden

spele førstefiolin

Tyding og bruk

vere den førande;
dominere;
Døme
  • partiet spelte ikkje lenger førstefiolin

rå grunnen

Tyding og bruk

ha den sterkaste posisjonen;
herske, dominere;
Sjå: grunn
Døme
  • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området

førstefiolin, fyrstefiolin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiande fiolinrøyst i ensemble

Faste uttrykk

  • spele førstefiolin
    vere den førande;
    dominere
    • partiet spelte ikkje lenger førstefiolin

hersketeknikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

framgangsmåte for å halde fram med å ha makt over eller dominere nokon
Døme
  • politikarar som bruker hersketeknikkar i debattar;
  • å framstille seg som eit offer kan vere ein hersketeknikk

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet

herje

herja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt herja; samanheng med hær

Tyding og bruk

  1. valde øydelegging eller skade;
    rasere
    Døme
    • fiendar herjar landet;
    • udyr har herja i buskapen;
    • stormen herja langs kysten;
    • naud og sjukdom har herja blant folk
  2. fare uvørde fram;
    dominere
    Døme
    • drive og herje med noko;
    • laget herja med motstandarane
  3. vere grisk
    Døme
    • herje etter å få alt

dominerande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av dominere

Tyding og bruk

  1. som gjer seg mest gjeldande;
    Døme
    • ein dominerande leiar;
    • vere dominerande i gruppa
  2. Døme
    • dominerande drag;
    • ha ein dominerande plass
  3. om arveanlegg: dominant (2, 2)
    Døme
    • dominerande gen

tyrannisere

tyrannisera

verb

Tyding og bruk

dominere hardhendt over, behandle brutalt, herse med, (under)kue
Døme
  • tyrannisere heile familien;
  • ikkje la deg tyrannisere av den råtassen

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktavenoktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (2
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    jamt over, generelt
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten