Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dabbe 1

dabba

verb

Opphav

jamfør dave

Tyding og bruk

  1. slå lett, klappe (på noko mjukt)
  2. trakke, traske, subbe, gå seint

dabbe 2

dabba

verb

Opphav

samanheng med davre

Tyding og bruk

Døme
  • dabbe av, på;
  • det dabba av med brevskrivinga;
  • det dabbar med henneho blir veikare

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

falle av

Tyding og bruk

bli liggjande etter;
dabbe av, til dømes i eit løp;
Sjå: falle

stå distansen ut

Tyding og bruk

halde ut til slutt utan å dabbe av;
Sjå: distanse
Døme
  • må øve på å stå distansen ut;
  • vilje til å stå distansen ut

drabbe 2

drabba

verb

Opphav

norrønt drabba ‘vere skøytelaus’

Tyding og bruk

  1. veikne, dabbe (av), tape seg
    Døme
    • drabbe av
  2. Døme
    • sjukdomen drabba han

distanse

substantiv hankjønn

Uttale

distanˊse; distanˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin distare ‘stå eit stykke unna’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spelaren skåra frå lang distanse
  2. fullført strekning (2) på ei viss lengd eller innan eit visst tidsrom
    Døme
    • han har planar om å gå heile distansen;
    • ho sumde distansen på under ein time
  3. i idrett: strekning (2) på ei viss lengd som skal fullførast
    Døme
    • vinne tre distansar i symjing;
    • ha gode løparar på distanse
  4. i overført tyding: stort skilje;
    Døme
    • få distanse til hendingane;
    • mangel på fagleg distanse

Faste uttrykk

  • stå distansen ut
    halde ut til slutt utan å dabbe av
    • må øve på å stå distansen ut;
    • vilje til å stå distansen ut

dape

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dabbe (1

Tyding og bruk