Avansert søk

280 treff

Nynorskordboka 280 oppslagsord

bu 3

verb

Opphav

norrønt búa

Tyding og bruk

  1. ha heimen sin (på ein stad);
    ha fast tilhald;
    halde til
    Døme
    • bu i byen;
    • ha ein stad å bu;
    • bu i lag;
    • dei fleste her i landet bur godt
  2. finnast (i ein person);
    skjule seg
    Døme
    • det bur mykje i han;
    • det bur eit farleg temperament i henne
  3. gjere klar;
    førebu
    Døme
    • dei tilsette er budde til å gå til streik

Faste uttrykk

  • bu seg
    førebu seg
    • bu seg på å møte konfliktar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta

bu 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt búð

Tyding og bruk

  1. lite, enkelt hus til å vere i mellombels eller ein (mindre) del av året;
    lite hus til særskilt føremål
  2. lite hus eller rom til å lagre mat, utstyr og liknande
  3. (større) opplagsstad
      • som etterledd i ord som
      • tollbu
  4. lite hus der noko blir seld
  5. Døme
    • fem dagar i bua

bu 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

nemning for eigedom, rettar og plikter som rettsleg høyrer i hop
Døme
  • gjere opp eit bu;
  • skifte buet

Faste uttrykk

  • setje bu
    skaffe seg ein heim;
    busetje seg
    • dei sette bu på eit småbruk
  • sitje i uskifta bu
    (førebels) overta arven etter ektefelle utan å skifte (2, 5) med livsarvingane

bu 4

interjeksjon

Opphav

av engelsk boo, lydord

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje misnøye;
jamfør bue

bue

bua

verb

Tyding og bruk

Døme
  • publikum bua for det dårlege spelet

ærverdig

adjektiv

Opphav

etter tysk ehrwürdig

Tyding og bruk

verdig eller høgt verdsett på grunn av høg alder, stand eller kvalitet;
Døme
  • ein ærverdig gammal tradisjon;
  • bu på eit ærverdig hotell

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligg lengst borte (frå midten);
    motsett inst
    Døme
    • bu på den ytste garden;
    • reise til dei ytste øyane;
    • sitje på ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • skrelle av det ytste skalet;
    • ta plaster på den ytste delen av fingeren
    • brukt som adverb:
      • balansere ytst på kanten;
      • han sat ytst på benken;
      • fiske ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. av høgste grad;
    sterkast, best, mest ekstrem
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud;
    • desse synspunkta blir rekna til ytste venstrefløy
  3. med mest ugagnleg utfall;
    verst
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i ytste fall kan han straffast med fengsel

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

våning 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, av wonen ‘bu’

Tyding og bruk

Døme
  • rive gamle våningar

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett