Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

bragd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bragð, opphavleg ‘snøgg rørsle’

Tyding og bruk

  1. framifrå prestasjon;
    Døme
    • gjere ei bragd;
    • ynskje å utføre ei bragd;
    • den olympiske meisteren gjentok bragda fire år seinare
  2. særmerkt preg eller utsjånad
  3. måte å gjere noko på;
    Døme
    • ei finsleg bragd
  4. vevnad med mønster
  5. noko som lyser;

bragde

bragda

verb

Opphav

norrønt bragða ‘røre seg, lyse’

Tyding og bruk

  1. skine sterkt;

meritt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin mereri ‘fortene’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: bedrift, bragd
Døme
  • akademiske merittar;
  • merittane til laget i seriespel;
  • merittane hans på forbrytarbana

prestasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; samanheng med prestere

Tyding og bruk

utført innsats eller arbeid;
Døme
  • ein god sportsleg prestasjon;
  • det var slett ingen dårleg prestasjon

karsstykke

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kar (1

Tyding og bruk

himmelbragd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bragd (2), utsjånad som himmelen har
Døme
  • spå vêret etter himmelbragda

C-moment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. moment (1, 3) med stor vanskegrad i ei turnøving;
    jamfør A-moment og B-moment
  2. det å gjere noko svært vanskeleg;
    stor prestasjon;
    bragd
    Døme
    • eit kulinarisk C-moment;
    • utføre eit politisk C-moment

bragdpremie

substantiv hankjønn

Opphav

av bragd

Tyding og bruk

premie for å ha gjort ein idrettsbragd

rosebragd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i veving: bragd (4) med to fargar i innslaget, og likt mønster med motsette fargar på kvar side
Døme
  • eit åkle i rosebragd

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke eller halde ved lag tempoet i desse rørslene;
    gjere dugande ved stadig bruk eller oppattaking av det som skal lærast;
    lære opp, trene
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg
    • ofte refleksivt:
      • øve seg på fiolinen;
      • øve seg i boksing
    • ofte i uttrykk med adverb:
      • øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke;
      • øve opp organa i kroppen;
      • øve seg opp til å bli blant dei beste
  2. Døme
    • øve dåd, bragd, manndomsverk
    • gjere seg skuldig i
      • øve urett
    • bruke
      • øve vald mot nokon
    • få i stand, skape
      • øve uvenskap
    • la kome til uttrykk, leggje for dagen, utfalde;
      skape
      • øve (sjølv)kritikk;
      • øve påtrykk på nokon;
      • øve press;
      • øve innverknad på noko(n);
      • øve påverknad over nokon;
      • øve kontroll