Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

bete 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Beta i amarantfamilien
  2. rotfrukt frå bete (1, 1), brukt som grønsak
    Døme
    • kjøt med potet, spinat og beter

bete 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt biti; av bite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein bete mat
  2. samanlagt stykke flatbrød eller lefse med smør og pålegg mellom;
    lite matmål
    Døme
    • ta seg ein bete flatbrød
  3. lite stykke (av noko)
    Døme
    • bryte noko i betar;
    • bete for bete
  4. tverrbjelke i eit (lafte)hus, grind eller liknande
  5. tverrtre under toftene i ein båt, særleg om den store midtåsen som masta er reist innåt

raudbete

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. varietet av bete (1, 1) med tjukk, raud rot;
    Beta vulgaris subsp. vulgaris var. rubra
  2. rot av raudbete (1) brukt i matlaging
    Døme
    • oppskorne raudbeter

matbete

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bete mat;
Døme
  • det er ikkje matbeten att i huset

mole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt moli; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. del av noko;
    stykke, stubb, bete, smule
    Døme
    • ein mole av ei kake;
    • krukka gjekk i molar
  2. del av strekning
    Døme
    • gå ein mole bortetter stranda;
    • det er ikkje lange molen dit

mangold

substantiv hankjønn

Uttale

manˊggålt

Opphav

gjennom tysk; truleg av gammalhøgtysk manag ‘mykje’ og waltan ‘rå, styre’

Tyding og bruk

spinatliknande varietet av bete (1, 1);
Beta vulgaris vulgaris

kjøtbete, kjøtbit, kjøttbete, kjøttbit

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bete (2, 3) av kjøt
Døme
  • ein liten kjøtbete

sukkerbete 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bete (2

Tyding og bruk

sukkerbete 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av bete (1

Tyding og bruk

varietet av arta bete (1, dyrka med tanke på sukkerproduksjon;
Beta vulgaris altissima

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. del som er skild frå eller teken av noko;
    Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere eit stykke av kaka;
    • eit stykke smørbrød;
    • eit stykke av åkeren
    • del, parti
      • lese eit stykke av ei bok;
      • falle, gå i stykkegå sund;
      • rive i stumpar og stykke
  2. forkorta stk.
    Døme
    • arvestykke;
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. (veg)strekning
    Døme
    • følgje ein eit stykke (på veg);
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  4. Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  5. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • kinostykke;
    • teaterstykke;
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  6. verk (II,1 og 2)
    Døme
    • karsstykke;
    • kunststykke;
    • meisterstykke;
    • reknestykke;
    • sveinestykke;
    • eit godt stykke arbeid;
    • i det stykket er dei likepå det punktet

Faste uttrykk

  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget