Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
beskjed
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Uttale
beskjeˊ
Opphav
gjennom
bokmål
;
av
lågtysk
bescheit
, av
bescheden
‘skimte’
Tyding og bruk
bod
,
melding
,
ordre
Døme
gå med beskjed
;
sende beskjed
;
få beskjed om å møte med ein gong
kjennskap
,
greie
(
1
I)
Døme
vite beskjed om noko
god skikk, orden
;
fynd
Døme
gjere, seie noko med beskjed
Faste uttrykk
gje, seie beskjed
gje
opplysning
;
informere
seie (nokon) si ærlege meining
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
få marsjordre
Tyding og bruk
Sjå:
marsjordre
få beskjed om å setje i gang med noko
bli oppsagd
Døme
ho fekk marsjordre da underslaget vart oppdaga
bli utvist frå ein kamp
Døme
spelaren fekk marsjordre etter den stygge taklinga
Artikkelside
marsjordre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
militær ordre om avmarsj
Døme
vente på marsjordre
Faste uttrykk
få marsjordre
få beskjed om å setje i gang med noko
bli oppsagd
ho fekk marsjordre da underslaget vart oppdaga
bli utvist frå ein kamp
spelaren fekk marsjordre etter den stygge taklinga
Artikkelside
melde
3
III
melda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘forråde’
Tyding og bruk
seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
Døme
melde saka til lensmannen
;
bli meld for ærekrenking
gje til kjenne
;
gje beskjed om, varsle
;
kunngjere, rapportere
Døme
kven kan eg melde?
melde brann
;
melde forfall
;
det er meldt regn
;
avisene melder om nye kampar ved fronten
;
har du noko nytt å melde ?
sende
tekstmelding
Døme
kan du melde meg når du er komen heim?
i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
Døme
melde to spar
;
melde pass
;
det er din tur til å melde
gje ei (skriftleg) vurdering av
;
omtale offentleg
Døme
melde nye bøker
;
han melde plata i avisa
Faste uttrykk
med respekt å melde
om eg så må seie
;
orsak uttrykket
;
sant å seie
dette er, med respekt å melde, berre tøv
melde frå
varsle
dei melde frå om brannen
melde inn
registrere som medlem
melde seg inn i eit lag
;
dei melde klubben inn i forbundet
melde opp
registrere for eksamen eller anna prøve
melde seg opp til eksamen
;
det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
melde på
registrere som deltakar
ho melde seg på franskurset
;
skiforbundet har meldt han på til løpet
melde seg
(møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen
;
melde seg til teneste
;
det har meldt seg ni søkjarar
vise seg, kome
vanskane melder seg
;
sjukdomen melde seg alt i barndomen
melde ut
seie opp medlemskap
ho melde seg ut av partiet
;
dei vil melde landet ut av EU
ikkje lenger vere ein del av
du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside
melding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
melde
(
3
III)
Tyding og bruk
det å melde
eller
bli meld
Døme
melding av skadar
innhald i noko som blir meldt
;
kunngjering, opplysning, beskjed, rapport
Døme
gje melding om noko
;
eleven fekk melding med seg heim
;
det har kome meldingar om nye kampar ved grensa
som etterledd i ord som
eigenmelding
flyttemelding
pressemelding
skattemelding
tekstmelding
,
SMS
(2)
Døme
ho fekk ikkje svar på meldingane ho sende
det å
melde
(
3
III
, 4)
i kortspel
Døme
ei dristig melding
omtale, vurdering
;
kritikk
(2)
Døme
teaterstykket har fått rosande meldingar
Artikkelside
munnleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
munn
Tyding og bruk
som blir sagd
;
motsett
skriftleg
Døme
ei
munnleg
avtale
;
få
munnleg
beskjed
;
munnlege
kjelder
;
munnleg
overlevering
;
munnleg
eksamen
brukt som
substantiv
:
vere oppe til
munnleg
i engelsk
prega av daglegtale
Døme
eit brev med
munnleg
språkføring
Artikkelside
høyre
høyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heyra
Tyding og bruk
oppfatte lyd
;
sanse med høyrsla
Døme
høyre dårleg
;
høyre ein lyd
;
høyre ein stemme
;
høyre naboen kome
;
høyre kva ein seier
få vite, bli fortalt
;
frette, røyne
Døme
høyre
nytt
;
eg
høyrer
du har kjøpt bil
;
har du høyrt maken!
der kan du høyre
;
eg skal høyre om toget er i rute
høyre med full merksemd
;
lytte
(2)
Døme
høyre på radio
;
høyre på musikk
;
sitje og høyre på ei historie
;
høyr kva eg seier!
nei, høyr no her!
innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
Døme
når skal de høyre?
eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
spørje ut
;
eksaminere
Døme
bli høyrd i leksa
i jus: la nokon få formidle si side av saka
;
jamfør
høyring
Døme
høyre båe partar i rettssaka
;
mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga
Faste uttrykk
høyre etter
lyde etter
;
lytte merksamt
høyre etter når nokon snakkar
høyre frå
bli kontakta av
;
få bod frå
vente på å høyre frå nokon
;
eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
høyre hit
ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
høyre inn under
bli omfatta av, bli rekna til
området høyrer inn under ansvaret til politiet
høyre innom
ta ein tur innom
høyre med
vere knytt til
;
vere viktig å ha med
litt vin høyrer med
;
det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
høyre noko til
høyre nytt eller tale om einkvan
høyrer du noko til sonen din?
høyre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har eg aldri høyrt om
;
det var det første eg høyrde om saka
høyre saman
danne ein heilskap
;
passe saman
høyre saman med nokon
;
jakka høyrer saman med buksa
høyre til
vere ått av
;
vere del av, bli rekna med til
;
tilhøyre
brødet høyrer til måltidet
;
det høyrer framtida til
;
det høyrer til alderen
passe inn, i hop
ha ein stad å høyre til
;
eg høyrer ikkje til i det miljøet
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside
kurer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kure´r
Opphav
av
fransk
, av
courir
‘springe’
;
samanheng med
kurant
(
2
II)
Tyding og bruk
person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre
;
ilbod
(1)
,
snøggbod
Døme
dei sende brevet med kurer
;
kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain
Artikkelside
leggje inn
Tyding og bruk
Sjå:
leggje
setje inn
;
installere
(1)
Døme
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
Døme
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
Døme
han la inn bod på eit hus
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100