Avansert søk

44 treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

avkom

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt afkvæmi, afkǿmi

Tyding og bruk

Døme
  • kaninar får mange avkom;
  • skunde seg heim att og sjå etter avkomet

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

  1. kvinne som har barn
    Døme
    • bli mor til tvillingar;
    • mor og dotter;
    • mora hennar Kari;
    • mor til Kari;
    • vere som ei mor for nokon;
    • mora mi;
    • ho mor er ikkje heime;
    • sjå, mor!
  2. dyr av hokjønn som har avkom
    Døme
    • andungane følgjer mora
  3. (gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
  4. jamfør moder
    Døme
    • norskfaget er alle fags mor
  5. brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for si sjuke mor
    be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde
  • mor Noreg
    Noreg og den norske nasjonen

mannleg

adjektiv

Opphav

norrønt mannligr

Tyding og bruk

som gjeld menn, som er mann (1);
jamfør kvinneleg
Døme
  • mannleg avkom;
  • mannleg lærar;
  • mannleg anatomi

Faste uttrykk

kjøt, kjøtt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kjǫt

Tyding og bruk

  1. muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
  2. muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
    Døme
    • fisk og kjøt;
    • rått kjøt;
    • reinskore kjøt;
    • ete kjøt til middag;
    • kjøtet skal trekkje på svak varme
  3. blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
    Døme
    • kjøt av hummar;
    • auren var raud og fin i kjøtet
  4. mjukt, saftrikt vev i planter
    Døme
    • ei frukt med saftig kjøt
  5. i bibelmål: lekam, kropp;
    til skilnad frå ånd (1) og sjel (2)
    Døme
    • ånda er villig, men kjøtet er veikt

Faste uttrykk

  • av kjøt og blod
    levande;
    med kjensler og vanlege reaksjonar
    • eg er berre eit menneske av kjøt og blod
  • få kjøt på beina
    • leggje på seg
    • utvide ei sak eller konkretisere henne
      • prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
  • kjøt og blod
    eige avkom;
    barn
    • ho er mitt eige kjøt og blod

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (2, 1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leiker best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid

yngel

substantiv hankjønn

Opphav

av yngle

Tyding og bruk

avkom av visse dyr, særleg fisk
Døme
  • dei tenkte sleppe yngel i det fisketomme vatnet

unge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ungi

Tyding og bruk

  1. avkom av dyr
    Døme
    • katta har fått fire ungar
  2. avkom av menneske;
    Døme
    • ein unge på fem år

klekkje, klekke 2

klekkja, klekka

verb

Opphav

norrønt klekja

Tyding og bruk

  1. få fram avkom frå egg eller rogn med varme;
  2. i overført tyding: pønske ut, ha i emning
    Døme
    • klekkje ut ein plan

kjøt og blod

Tyding og bruk

eige avkom;
barn;
Sjå: kjøt
Døme
  • ho er mitt eige kjøt og blod

alssvin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

svin til å ale avkom frå;
alsgris; jamfør alsdyr