Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
astronomi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
astronomiˊ
Opphav
jamfør
-nomi
Tyding og bruk
vitskapen om verdsrommet og himmellekamane
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vár
n
Tyding og bruk
i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
Døme
sein, tidleg vår
;
i fjor vår
;
til våren
;
lengte etter våren
;
det gjekk både vinter og vår
–
svært lang tid
i
astronomi
: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C
Faste uttrykk
i vår
våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside
vinter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vetr
;
jamfør
dansk
vinter
Tyding og bruk
kaldaste og mørkaste tid av året
;
årstid mellom haust og vår (som i Noreg i alle høve femner om månadene desember, januar og februar)
Døme
milde vintrar ved kysten
;
det vart ein hard vinter
;
han bur her i dalen om vinteren
;
eg skal vere her vinteren over
brukt for å oppgje alder:
år
(
3
III
, 2)
Døme
han var 20 vintrar gammal
i
astronomi
: tid frå
vintersolkverv
til
vårjamdøgn
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C
Faste uttrykk
både vinter og vår
svært lang tid
i vinter
vinteren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
kong vinter
vinteren
kong vinter heldt eit iskaldt grep på dalen
Artikkelside
tåke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þoka
Tyding og bruk
samling av små vassdropar som sviv i lufta, som er laga når temperaturen går ned til under
doggpunktet
, og som gjev dårleg eller inga sikt
;
skodde
(
1
I)
Døme
tåka ligg tjukk i dalen
;
tåka lettar
;
gå seg vill i tåka
i
astronomi
: lyst
eller
mørkt område på himmelen som liknar
tåke
(1)
;
jamfør
stjernetåke
uklar tilstand
Døme
alt er berre tåke
Faste uttrykk
bort i/borti tåka
i hytt og vêr
;
på måfå
ho svarte bort i tåka
;
påstandane er heilt borti tåka
Artikkelside
periode
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
peri-
og
hodos
‘veg’
Tyding og bruk
avgrensa tidsrom
;
bolk
(2)
Døme
han har periodar med for mykje arbeid
;
vi har hatt ein periode med mykje regn
som etterledd i ord som
eksamensperiode
godvêrsperiode
presidentperiode
så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken
;
syklus
(1)
Døme
perioden i ei pendelrørsle
i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
i
språkvitskap
: språkleg heilskap som kan stå aleine
;
del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (
det vil seie
punktum, spørjeteikn og utropsteikn)
;
ytring
(
2
II
, 4)
i
matematikk
: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
i
musikk
: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8
eller
16)
Faste uttrykk
geologisk periode
lengre tidsrom i historia til jorda
Artikkelside
parallell
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
parallelos
‘ved sida av einannan’
Tyding og bruk
i
matematikk
om to
eller
fleire beine linjer eller plan: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
Døme
parallelle sider
ved sida av, jamsides
;
tilsvarande, motsvarande, lik
Døme
ei parallell utvikling
;
stemmene går i parallelle kvintar
brukt som adverb:
lese- og skriveopplæring går parallelt
Faste uttrykk
parallelt univers
(førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll
;
dei rike lever i eit parallelt univers
i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside
månad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mánaðr
;
av
måne
, opphavleg ‘tida frå nymåne til nymåne’
Tyding og bruk
i
astronomi
: tid som månen bruker på ein runde rundt jorda (frå
nymåne
til nymåne)
kvar av dei tolv delane av eit år, tidsrom på om lag 30 dagar
;
forkorta
md.
Døme
april månad
;
bladet kjem to gonger i månaden
;
tidlegare i månaden
;
månaden ut
;
ein månads tid
;
husleiga er 12 000 kr månaden
;
bli oppsagd med tre månaders varsel
;
vere gravid i femte månaden
som etterledd i ord som
fastemånad
kalendermånad
sommarmånad
brukt i datering
;
forkorta
d.m.
Døme
den 23. denne månaden
Faste uttrykk
kvit månad
månad utan alkoholbruk
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
, opphavleg ‘det å kunne’
Tyding og bruk
oppøvd evne
;
dugleik
Døme
kunsten å gå på ski
;
gjere kunstar på hesteryggen
;
magiske kunstar
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokekunst
legekunst
uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
Døme
kunst og kultur
;
norsk kunst
;
ofre seg for kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
målarkunst
tonekunst
produkt av kunstnarleg verksemd
;
kunstverk
(1)
Døme
ho har mykje kunst på veggene
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Døme
bruke alle slags kunstar for å kome unna
brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt
;
til skilnad frå
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgras
kunstis
kunstsilke
Faste uttrykk
dei frie kunstane
kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndanning
det er ingen kunst
det er ikkje eit problem
;
det er ikkje vanskeleg
det er ingen kunst å lage gode vaflar
;
å stå på ski er ingen kunst
;
å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
etter alle kunstens reglar
etter god skikk for det som skal gjerast
;
svært grundig
Artikkelside
dverg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dvergr
Tyding og bruk
i folketru og
mytologi
: underjordisk skapning
Døme
nissar og dvergar
kan oppfattast nedsetjande:
kortvaksen
person
i biologi: arter som er mindre enn andre i den same slekta
;
i ord som
dvergbjørk
og
dverghøns
i overført tyding: noko som er lite
Døme
selskapet er ein dverg i internasjonal samanheng
Faste uttrykk
kvit dverg
i
astronomi
:
stjerne
(1)
med svært varm overflate og liten radius
Artikkelside
vinkelavstand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
astronomi
: storleik på vinkelen mellom retningane til to objekt på himmelen sett frå ein observatør (på jorda)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100