Avansert søk

118 treff

Nynorskordboka 118 oppslagsord

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si

arte

arta

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    utvikle seg, ovre seg
    • det arta seg betre enn venta;
    • vi anar ikkje korleis det vil arte seg;
    • samspelet kan arte seg svært ulikt;
    • arte seg vel

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

variabilitet

substantiv hankjønn

Opphav

av variabel (2

Tyding og bruk

  1. det at noko varierer eller er variabelt;
    skiftande tilstand
    Døme
    • dei ulike målingane er berre utslag av naturleg variabilitet
  2. i biologi: det at ei art plante eller dyr avvik frå ei anna som høyrer til same art

tresort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

art av plantegruppa tre (1, 1);
Døme
  • tresortane furu og eik

-gen 2

adjektiv

Opphav

frå gresk ‘fødd, av ei viss art’; samanheng med gen

Tyding og bruk

  1. suffiks i adjektiv som skildrar at noko er av ein bestemt slag;
    i ord som homogen og heterogen
  2. suffiks brukt til å lage adjektiv som fortel korleis noko er laga, skapt eller fremkalla;
    i ord som autogen, endogen og iatrogen

-an 3

adjektiv

Opphav

av latin -anus

Tyding og bruk

suffiks som uttrykkjer noko av slik art eller med slike eigenskapar som er nemnde i førsteleddet;
til dømes human og simultan

tunefluge

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Tune i Østfold

Tyding og bruk

art av knott (2 som særleg finst i Østfold;
Simulium truncatum

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    1. i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    2. av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

toleransegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kor mykje ein toler av noko
  2. grense for det ein art eller organisme toler av variasjon av ein miljøfaktor
  3. mål for mengd av biocid som er tillaten i matvarer