Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

anne

anna

verb

Opphav

norrønt anna; av ann

Tyding og bruk

vere annsam;
skunde, drive (på)
Døme
  • no får vi anne på

ann

adjektiv

Opphav

norrønt annr; truleg samanheng med onn

Tyding og bruk

Døme
  • ha det ant om;
  • ha det ant med med noko

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Tyding og bruk

  1. som er elska, velsedd eller omtykt;
    høgt verdsett
    Døme
    • ein kjær gjest;
    • eit kjært minne;
    • ha noko kjært
    • brukt som substantiv
      • skiljast frå sine kjære
  2. brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
    Døme
    • kjære deg;
    • kjære Anne og Håvard
    • brukt som substantiv
      • god morgon, kjære
  3. Døme
    • ho vart kjær i han

Faste uttrykk

  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde

f.

forkorting

Tyding og bruk

  1. forkorting for fødd
    Døme
    • Anne Berg, f. Olsen
  2. forkorting for før (3
    Døme
    • år 40 f.Kr.
  3. forkorting for følgjande eller følgjande side
    Døme
    • sjå s. 134 f.

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den medvalde’

Tyding og bruk

  1. person som er tilsett på same arbeidsplass som ein sjølv, og som ein arbeider saman med;
    Døme
    • alle veit at Anne er ein god kollega
  2. person som arbeider med same fag som ein sjølv eller har same stilling som ein sjølv;
    Døme
    • ministeren møtte dei nordiske kollegaene sine

ansle

ansla

verb

Opphav

samanheng med anne

Tyding og bruk

annast

verb

Opphav

av anne

Tyding og bruk

drive på med
Døme
  • ha mykje å annast med

banne

banna

verb

Opphav

norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bann

Tyding og bruk

uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;
Døme
  • banne og sverje;
  • han bannar for mykje

Faste uttrykk

  • banne i kyrkja
    seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
    • å seie dette høgt er å banne i kyrkja
  • banne på
    vere viss på
    • det kan du banne på

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan kome kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan kome inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar

sverje

sverja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sverja

Tyding og bruk

  1. gjere eid (1, 1);
    stadfeste noko med eid
    Døme
    • sverje med handa på Bibelen;
    • ho svor på at det var sant
  2. nytte eidar;
    Døme
    • banne og sverje;
    • han svor på at han skulle hemne seg

Faste uttrykk

  • sverje til
    vere sterk tilhengjar av;
    halde seg til
    • dei sver til ullklede