Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
ustelle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ugreie
(
1
I)
,
ustell
Døme
rydde opp i ustella
Artikkelside
rot
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
;
av
rote
(
2
II)
Tyding og bruk
mengd av ting som ligg spreidde eller er plasserte utan system
;
uorden
,
virvar
,
røre
(
1
I
, 2)
,
ugreie
(
1
I
, 1)
Døme
sjå dette rotet!
eg likte ikkje rot og støy
;
alt var i eit einaste rot
uryddig tilstand
;
forvirring
,
ugreie
(
1
I
, 1)
,
kluss
(1)
Døme
det har vore mykje rot og tabbar i denne saka
Artikkelside
ugreie
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vanskeleg situasjon
;
problem,
kluss
(2)
;
uorden, uklarleik
;
bry
(
1
I)
Døme
økonomien er i ugreie
;
skape ugreie i trafikken
;
det er noko ugreie med bilen
;
vere til ugreie
usemje, konflikt
Døme
det var ugreie mellom dei
;
kome i ugreie med nokon
Artikkelside
plunder
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘brukt kjøkentøy, skrap’
;
jamfør
plyndre
Tyding og bruk
ugreie med noko
;
bry, strev, kluss
Døme
plunder med bilmotoren
Faste uttrykk
plunder og heft
ugreie, problem, hindringar
Artikkelside
lage
3
III
laga
verb
kløyvd infinitiv:
laga
Vis bøying
Opphav
av
lag
Tyding og bruk
skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt
;
framstille
(4)
Døme
lage mat
;
dei lagar møblar
;
ho laga musikk til eit dikt
brukt som
adjektiv
: tilgjord, unaturleg
Døme
slutten i boka verkar så laga
få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå
;
stelle til
Døme
lage ein flekk på duken
;
dei laga berre bråk og ugreie
;
lage det slik at alle blir nøgde
Faste uttrykk
lage i stand
førebu noko
;
stelle i stand
lage i stand ein stor fest
lage om
få noko til å bli annleis enn det har vore
;
gjere om
;
jamfør
omlaging
stua er laga om til kontor
;
lage om på diktet
lage opp
lage mykje av noko for seinare bruk
dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
lage seg
ordne seg
;
gå godt
det lagar seg nok
forme seg
;
vere i ferd med å bli
det laga seg dogg på ruta
;
det laga seg til uvêr
gjere seg ferdig
;
bu seg
lage seg til å reise
lage seg til
ordne seg
;
betre seg
vêret laga seg til
lage til
stelle i stand
;
gjere førebuingar
lage til frukost
;
dei laga til ein fest
Artikkelside
kort
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
charta
,
av
gresk
khartes
;
samanheng
med
kart
(
3
III)
Tyding og bruk
firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift
eller liknande
på
Døme
sende kort frå ferieturen
som etterledd i ord som
frikort
førarkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
lite, firkanta pappblad med figurar
eller
tal til leik, spel
;
spelkort
Døme
dele ut korta
;
spele kort
Faste uttrykk
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
liggje i korta
vere underforstått, klart
setje alt på eitt kort
satse alt på éin sjanse, éi sak
eller liknande
sikkert kort
noko eller nokon som gjev utteljing
Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
spele korta sine godt
utnytte dei sjansane ein får
sterkt kort
noko eller nokon det er verdt å satse på
Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk
;
vårt sterkaste kort på jentesida
syne korta
kome med det ein har å fare med
Artikkelside
blande
2
II
blanda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
blanda
Tyding og bruk
helle, røre saman
Døme
blande ein drink
;
blande fargar
;
blande mjøl, mjølk, sukker og gjær
gå i surr
;
forveksle
Døme
blande fiksjon med fakta
Faste uttrykk
blande blod
slutte eller stadfeste eit venskap
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
blande saman
røre saman
bland saman egg og mjølk
forveksle
det er vanleg å blande saman to omgrep
blande seg
gå opp i (noko anna)
alkohol og vatn blandar seg
blande seg bort i/borti
bry seg med noko som ein ikkje har noko med
kvifor har du blanda deg bort i dette?
mange har blanda seg borti saka
blande seg inn
bry seg
;
involvere seg
blande seg inn i samtalen
blande ut
setje til (noko), særleg for å tynne ut
Artikkelside
virvar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
wirren
‘forvirre’
Tyding og bruk
uoversiktleg, kaotisk samling eller tilstand
;
røre
(
1
I
, 2)
,
rot
(
2
II)
;
ugreie
(
1
I
, 1)
;
kaos
(1)
Døme
eit virvar av leidningar
;
møtet enda i eit einaste virvar
Artikkelside
vingel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vingle
Tyding og bruk
det å vingle
;
ugreie, floke
Døme
eit einaste vingel av målformer
slumpehøve
Døme
eit hende vingel
Artikkelside
ugrei
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er vanskeleg å få oversikt over
;
innfløkt, innvikla
;
rotete, uklar
Døme
ugreitt lende
;
ei ugrei sak
;
eit ugreitt spørsmål
brukt som
adverb
:
tale ugreitt
ikkje bra
;
problematisk, urovekkjande
Døme
det er noko ugreitt med det
;
hamne i ugreie situasjonar
brukt som
adverb
:
te seg ugreitt
om person:
vrang
(5)
,
vanskeleg
(2)
Døme
ugreie folk
brukt som
adverb
:
ho slo seg ugrei
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100