Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

tupp 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som topp (: tyding 2 på grunn av hanekammen

Tyding og bruk

ytste, spisse eller avsmalnande ende av noko (langvore);
spiss (1, tipp (1
- - fingertupp
  - skitupp
  - skotupp
hane
tosk, narr

Faste uttrykk

på tuppane
spent (1 (på utfallet frå ei hending);
vaken (1), ivrig

steintipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein tippar ( stein;

jamfør tipp (, 2)

tipp topp

adjektiv

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

særs fin, førsteklasses
- vere i tipp topp stand
som adverb: fullt ut, heilt
- ei tipp topp moderne leilegheit

tippoldebarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje av tipp (

Tyding og bruk

barn av oldebarn

tippe 2

tippa

verb

Opphav

Tyding og bruk

stikke fram, syne seg som ein smal ende
drype tidt, renne (til dømes av våte klede);
jamfør tiple

fipp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fipr ‘tipp, spiss’

Tyding og bruk

spiss (, 1), tipp (

hytt 2

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

spiss (1, pigg (1
Døme
- fjellhytt
avrunda ende av noko;
tipp (1
(liten) fiskeklepp

vippekjerre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjerre med tipp (, 1)